Etter hvert som samfunnet blir mer innfløkt, får eksperter og saksbehandlere mer og mer makt, mens politikerne får mindre. De eneste som kan endre det, er politikerne selv.
Trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap) ble intervjuet under Adressa-samtalen på Olavsfest i helga. Hun var blant annet opptatt av at administrasjonen i kommunen har fått mer makt og politikerne mindre.
- Vi får saker som er så fulle av faguttrykk at selv vi som er politikere på heltid, ikke skjønner det, sa Ottervik blant annet. Hun mener politikken blir byråkratisert. Nå har riktignok Ottervik tidligere skjøvet administrasjonen foran seg i stedet for å ta ansvar for kritikkverdige forhold selv, men hennes varsko-rop er likevel verdt å lytte til.
«All makt i denne sal», blir det sagt om Stortinget. I kommunene kan det samme uttrykket brukes om lokalene der bystyrer og kommunestyrer møtes.
– Det var en veldig sterk opplevelse. Vi har følt oss litt alene
Mye makt er dessverre flyttet ut av slike lokaler og inn på saksbehandlernes kontorer. I et stadig mer innfløkt samfunn er det ikke unaturlig at det blir slik. En rekke lover og reguleringer legger begrensninger på hva som er mulig å få til i kommunene. Politikerne mangler ofte oversikt over alle disse begrensningene. Den jobben må de overlate til saksbehandlere og eksperter på ulike områder.
Dermed blir politikernes såkalte handlingsrom stadig mindre. Politikere kan kvie seg for å komme med forslag som kan utløse nye høringsrunder og forsinke prosessen. Andre ganger kan de oppleve at saken har kommet så langt at de ikke ser noe annet valg enn å vedta administrasjonens forslag.
For å endre dette, må både politikere og saksbehandlere blir mer opptatt av at maktforskyvningen er et problem. Politikerne må kreve at administrasjonen skriver saksframlegg som er lettere å forstå. Saksbehandlerne må også gjøre det tydelig hvilke valg politikerne faktisk har. Politikerne, både lokalt og ikke minst på Stortinget, må bli mer forsiktige med å vedta reguleringer som innskrenker folkevalgtes makt.