Denne uke fikk Adresseavisen pris for å ha avdekket farlig arbeidsmiljø på Marienborg. «Dette er like mye en pris for menneskene som jobbet der og risikerte liv og helse», sa journalistene våre etterpå.
I mange måneder arbeidet Kjerstin Rabås og Knut Okkenhaug med saken de tidligere denne uken fikk Polaris Medias hovedpris for god journalistikk for. Omfattende og grundige undersøkelser. Intervju med alle det var mulig å få tak i. Dette for å gi et mest mulig riktig og komplett bilde av farlig arbeidsmiljø på NSBs verksted i Trondheim. Mange av arbeidstakerne døde altfor unge.
Journalistikken i Adresseavisen har ført til omfattende kartlegging og forskning som både kan gi enkeltpersoner erstatning og som kan føre til fremtidig sikring av et utsatt arbeidsmiljø.
Dette er ett av mange eksempler på hva viktig samfunnsjournalistikk kan være. Nå er mange engstelige for at strammere økonomi skal gjøre våre medier mindre opptatt av avslørende og viktig journalistikk.
Det er lett å kjenne dem igjen, de som velger yrke av flere grunner enn bare å få seg en jobb og best mulig lønn. De som har et brennende engasjement og hjerte for andre mennesker og som ønsker å gjøre noe for samfunnet vårt. Svært mange journalister og redaktører har denne motivasjonen. Det er viktig at de får støtte, tid og rom til å skape noe viktig og verdifullt.
Mediene er i kraftig omstilling. De tradisjonelle papiravisene er ikke lenger allemannseie. Digitale nyhetskanaler vokser sterkt. For mediebedriftene betyr det at tradisjonelle inntekter faller mer enn nye inntekter vokser. Samtidig som kravene til løpende nyhetsdekning skjerpes, er finansieringen av selve journalistikken mer usikker enn noen gang. En stadig større del av samfunnsinformasjonen formidles av egne kommunikasjonsavdelinger som har sin egen agenda. Den kritiske og uavhengige journalistikken utfordres.
Derfor har både journalister og redaktører vært opptatt av hva som skjer med den journalistiske kvalitet. For tredje året på rad har Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gått sammen om å undersøke situasjonen i redaksjonene og få frem hvordan journalistikkens vilkår er når rammene endres mye og raskt.
8 000 journalister og redaktører har svart på spørsmål om journalistikken de bedriver. Det er da viktig å minne om at de aller fleste av dem arbeider i små og mellomstore lokal- og regionaviser.
Her er noen av hovedfunnene:
Bare en svært liten andel av journalistene mener at journalistikken de lager svikter i forhold til grunnleggende presseetiske prinsipper i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.
Noen flere mener at de av og til må levere arbeider som ikke oppfyller kriteriene for god kvalitet. De fleste mener at viktigste årsak til dette er for liten tid til idéarbeid og undersøkelser.
På mange områder kan vi måle at journalistikken utvikler seg og at kvaliteten blir bedre.
Det er likevel slik at over halvparten av journalistene og redaktørene mener at det i de siste årene har blitt mindre tid og anledning til å jobbe med saker som er ekstra krevende.
Også Adresseavisen opplever nye medietider. Vi har kuttet kostnader og redusert bemanning. Mange av disse tiltakene har vært riktige og nødvendige. Vi, som andre, må effektivisere og ta i bruk nye verktøy og arbeidsmåter når de blir tilgjengelige.
For eksempel er det i dag langt enklere å produsere en papiravis enn det var for noen år siden. På samme måte kan mange andre arbeidsoppgaver gjøres like godt og smartere med gode verktøy og høyere kompetanse.
Samtidig har digitaliseringen av nyhetsformidlingen gjort at folk flest har tilgang på informasjon fra mange ulike kilder. I prinsippet er hele verden åpnet for de som evner til å utnytte det. Dette har også ført til at våre mediehus på nytt må definere sine kjerneoppgaver.
For Adresseavisen og andre lokale- og regionale mediehus betyr det blant annet større konsentrasjon om de redaksjonelle oppgavene bare vi kan løse, viktig journalistikk fra og for vår region.
Kvalitet er ikke et entydig begrep. Etter min mening er det en vesentlig kvalitetsheving at våre lesere i dag kan holde seg løpende orientert om det som skjer, gjennom våre nettsteder, enten med pc, brett eller mobil. Det er også en vesentlig kvalitetsheving at mange gamle aviser nå også formidler det som skjer med levende bilder på nettet.
Jeg er også sikker på at fremveksten av sosiale medier har og vil føre til et mye tettere samspill mellom lesere og avisredaksjoner. Dersom vi klarer å utnytte det godt, kan det berike journalistikken, og det kan bidra til at samfunnsdebatten engasjerer flere.
Nye digitale fortellermåter gir også journalister muligheter de ikke hadde før til å fortelle bedre, mer engasjerende og med flere fakta enn tidligere. Vi har aldri vært nærmere målet om en opplyst offentlighet som utfordrer, påvirker og supplerer tradisjonelle medier.
At dette oppleves som en mer oppdelt og stresset hverdag for journalister og redaktører, må vi arbeide med.
Derfor handler kvalitetsdiskusjonen i våre medier nå aller mest om å skape miljø, tid og rom for å gå inn i de sakene som ikke så lett synes på overflaten. Undersøke bedre og vise frem de sakene som skaper urettferdighet og urimelighet for enkeltmennesker. Drive en samfunnsdebatt som gjør at urettferdighet rettes opp, og at svakheter blir tatt tak i slik det fører til endring for mange.
Kanskje handler kvalitetsdiskusjonen også om at vi må passe på at lokale- og regionale mediehus evner å skape oppmerksomhet og engasjement i saker som er viktige for våre lokalsamfunn, men som glemmes av de nasjonale og internasjonale dagsordensetterne.
Denne våren har vi i Adresseavisen som eksempel lagt mye arbeid i prosjektet «Oppdraget» der vi blant annet har sett på kollektivtrafikken i Trondheim og boligmarkedet i Trøndelag. Vi har også tatt opp en særlig krevende sak fra Vikhov kole, der mange tidligere elever forteller om seksuelle overgrep i sin ungdom.
Med flere nyhetssaker har vi vist at kommunale tjenestemenn ikke følger egne retningslinjer for å unngå samrøre mellom innkjøpere og leverandører. Dette mener jeg er eksempler på at mediene løser et viktig samfunnsoppdrag.
Selv om det kan gå inflasjon i prisutdelinger, kan de også bidra til å vise betydningen av viktig og godt arbeid – og inspirere til nytenkning og kvalitetsheving.
De viktige sakene i vår region har ofte kommet opp fordi journalister ikke har gitt seg og fordi vi som redaksjon har skjermet medarbeidere for hverdagens krav.
Det er dette rommet det er viktig å bevare, også når mediene endrer seg hurtig. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å gi journalister med gode ideer, brennende hjerter og utholdenhet, best mulig arbeidsvilkår.