Adresseavisen har i det siste skrevet en del om det private laget «Tiger», og hvilken suksess det har vært. I denne sammenhengen er det et vesentlig større bilde enn den «solskinnshistorien» som fortelles av Adressa.
«Suksesslaget» «Tiger» ble helt bevisst etablert som et privat lag utenfor NFF-systemet. Det er lov å spørre hvorfor? Var det fordi aktivitetstilbudet var for dårlig i Nardo? Det er ingenting i NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball som hindrer en klubb å tilby ekstra treninger til dem som vil ha det. NFF oppfordrer tydelig til det. De som ønsker å spille fotball «hele tiden», må få tilbudet. Klubben må gi tilbudet.
Det er heller ingenting i NFFs retningslinjer som hindrer differensiering innad i en spillergruppe. Differensiering betyr å tilpasse utfordringene til ferdighetsnivået. Det er heller ingenting som hindrer hospitering mellom årskull/lag. Snarere tvert imot. Klubbene har et stort handlingsrom til å tilpasse aktiviteten ut fra motivasjon, ferdigheter, alder og andre kriterier. Og det er fullt mulig å hospitere til eldre lag for å gi større utfordringer. Dette vet alle klubbene og trenerne som er utdannet gjennom NFF.
Var virkelig alt så rosenrødt?
Det er nærliggende å tro at det lå andre motiver bak. Ved å etablere et privat lag utenfor etablerte strukturer, kan man i større grad se bort fra gjeldende bestemmelser for den organiserte idretten. Man er ikke lenger bundet av NIFs barne- og ungdomsidrettsbestemmelser. Man deltar ikke i noe seriestruktur og har ingen plikter eller rettigheter opp mot NIF eller NFF. Det er privat.
Man stiller friere til å invitere med seg dem man ønsker å ha med. De man mener passer inn, eller i fotballsammenheng: de som er gode nok. Talentene. Man kan kontakte spillere og foreldre direkte, uten å være bundet av retningslinjer eller klubbavtaler, og man kan toppe lagene så mye man vil. Det er privat.
Man stiller også friere til å delta på reisecuper og turneringer utenlands. Ifølge barneidrettsbestemmelsene kan man dra på reisecuper innenlands (inntil to timers reise en vei) når man er 9–10 år og i Norden når man er 11–12 år. Dette er NFFs medlemsklubber ansvarlige for å påse. Private lag er ikke bundet av det samme.
Det hevdes at «Tiger» var et gratis tilbud til alle. Det er vanskelig å tro. Noen har betalt for treningsfasilitetene «Tiger» hadde, og noen har betalt for reisecupene og utenlandsturneringene laget deltok på. Slik aktivitet er ikke gratis, og heller ikke tilgjengelig for alle.
Seleksjon er «å gi noen enkeltspillere eller grupper et eksklusivt tilbud. Det kan være i form av flere treninger og kamper som ikke er åpne for alle som vil delta. Seleksjon skal ikke forekomme før det året spilleren fyller 12 år, men også etter det må klubbene legge til rette for alle som vil trene og spille mye.» Kilde: NFF.
Det er alltid et større bilde. Den ene siden av saken er de som blir satset på og som lykkes. Den andre siden er de som ikke er gode nok der og da, ikke får oppmerksomhet, som blir avvist, og kanskje ikke takler det nederlaget i så ung alder som det her har vært snakk om.
Derfor er diskusjonen om organisert idrett og differensiert utvikling gjennom et ansvarlig forbund, sammenlignet med private elitesatsingstiltak for barn og ungdom, en av våre viktigste verdi- og prinsippdiskusjoner.
Supertalentets omstridte vei til toppen: – Kretsens håndtering står til stryk
NFF har strukturer, systemer, fagkompetanse, ressurser og kapasitet nok til å utvikle alle som ønsker det til sitt eget ferdighetsnivå, enten de vil satse mye eller lite. Den største årsaken til frafall i idretten er at det blir for mye alvor for tidlig. De mest motiverte blir fanget opp og utviklet gjennom NFF sine spillerutviklingstiltak. Garantert. Mange av de som ikke har samme motivasjonen eller gløden, mister motivasjonen og faller fra. Ikke bare i fotballen.
I fotballsammenheng er den norske modellen helt unik. Modellen forener toppfotball og breddefotball i samme organisasjon. Så unik er den at NFF, Toppfotball Kvinner, Norsk Toppfotball, Norsk Ligaforening, og alle kretsene verner om den med nebb og klør. Modellen er tuftet på at så mange som mulig skal få spille fotball så lenge som mulig, og at de som vil bli best mulig skal få muligheten til å bli det.
Det er NFF Trøndelag sin jobb både å beskytte barn ved å sikre at aktiviteten skjer i trygge rammer, og å dyrke frem de beste slik at også de får utvikle seg ut fra motivasjon og ferdighetsnivå. Dette har NFF gode og forsvarlige rammer og strukturer for, som er basert på solid faglig kunnskap.
Olympiatoppen-sjefen sendte sønnen til omstridt lag: – Skjønner kontroversene
Norge er en liten fotballnasjon i den store sammenhengen. Vi har for tiden tre-fire av verdens beste fotballspillere. Verken Martin eller Caroline har spilt på lag som «Tiger». Snarere tvert imot, de er «nesten demonstrativt» dyrket frem i etablerte spillerutviklingsstrukturer gjennom NFF. På lik linje med de største talentene vi har hentet frem de senere årene. Og så finnes det enkelte unntak. Men de er nettopp det: unntak.
Daglig leder i kretsen er ingen privat part i denne saken. Administrasjonen i NFF Trøndelag gjør en jobb på vegne av norsk fotball. Bak dem står et kretsstyre valgt av drøyt 200 klubber i Trøndelag, og et sterkt forbund som også har solid fagkompetanse på dette området.
Det er dermed ikke administrasjonen i kretsen som vil slike private elitesatsingstiltak for barn til livs. Det er norsk fotball som vil det, fordi vi mener det er tryggere, billigere, bærekraftig og kvalitetsmessig bedre gjennom Norges Fotballforbund.