En bekymringsmelding for lokaldemokratiet i Trondheim

Debatten om hvordan byen skal utvikle seg, koker i Trondheim. Få saker har opprørt folk mer den siste tida enn utbygginga av Spektrum på Øya. Mange mener det er på jordet å bygge boliger på de uberørte jordbruksområdene utenfor byen. Debatten om hva som skal skje med byens havneområder er i startgropa. Midtbyen mangler liv, kjøpesenterområdene utenfor byen vokser, Torget står som det har stått og målene for boligbygging spriker i alle retninger. Det burde sannelig koke på rådhuset også!

Politikerne i byutviklingskomiteen burde ha mye å bite i. Utviklinga av Spektrum, utbygginga på Overvik-jordet. Grønn strek, Nyhavnas framtid, arkitekturens plass i byen. Hvordan skal vi få liv i det evig utskjelte Torget. Forslag og ideer burde hagle.

Jeg er usikker på om det er tilfelle. Adresseavisens kartlegging viser at komiteene ikke har tatt et eneste initiativ i år. Det er ikke den eneste bekymringsmeldingen: Kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) mener at politikerne har abdisert. Varaordfører Hilde Opoku (MDG) sier at byutviklingen i Trondheim er «på jordet». Arbeiderpartiets gruppeleder Geir Waage sier han angrer på at de sa ja til å bygge kongresshotellet på Brattøra. Han skjønte ikke hvordan bygget skulle bli. Det er ikke akkurat betryggende.

Det er selvsagt mange måter å vise engasjement på. At komiteene ikke har tatt et eneste initiativ er likevel et symptom på at den politiske kulturen. Er man ivrige og årvåkne nok? Diskuteres saker bredt nok når det er mulig å endre beslutningene? Ta bare en så viktig sak som Trondheim Spektrum. Tok politikerne diskusjonen om hva som er rett tomt? Om alternativene? Om hvordan byen skal utvikle seg i et langtidsperspektiv? Svaret sier kanskje seg selv.

I de fleste kommuner er rådmannen sterk. Forskning viser at lokalpolitikerne føler de kommer til kort mot administrasjonen. I Trondheim er det et tilleggsmoment. Arbeiderpartiet har over tid vært så sterke at det meste oppleves som avgjort på forhånd. Bedre blir det ikke av at byen ledes av en svært bred allianse. Som tar de fleste diskusjoner på lukkede formøter, og ikke i de folkevalgte organene. Vi får i det minste håpe at det tas gode diskusjoner der.

–Legg ned komiteene, de fungerer ikke i sin nåværende form, sier Svein Otto Nilsen (Pensjonistpartiet). Jeg tror nok heller det er den politiske kulturen enn de politiske organene det er noe galt med. Det er farlig forlokaldemokratiet om det meste oppleves som avgjort før møtet. Det er mye bedre med et initiativ for mye, enn altfor få. Vi må ikke glemme at bystyret og de ulike komiteene er grunnstammen i lokaldemokratiet vårt. Det er mange som mener mye om hvordan samfunnet skal være, men det er politikerne som bestemmer.

67 personer er valgt av folket til å styre byen. Det minste vi kan forvente er at de bruker innflytelsen sin.