Denne sommeren er det Siv Jensen og hennes partifeller som må knekke Frp-koden.
Høyre forsyner seg grovt av Fremskrittspartiets velgere. Frps eneste mulighet som monner for å løfte oppslutningen er å hente tilbake så mange som mulig av dem. Samtidig er det en strategi som kan svekke muligheten for borgerlig regjering.
Siden forrige stortingsvalg er Frp halvert og Høyre fordoblet. De to partiene til sammen har aldri stått sterkere ved noe valg enn de gjør på Respons Analyses meningsmålinger i år. Regjeringsmakten har aldri vært nærmere for Frp. Men den lave oppslutningen og mangelen på lyspunkter er en alvorlig trussel. Vi må tilbake til 1993 for å finne et stortingsvalg med dårligere oppslutning om Frp. Mai-målingen fratar dessuten Høyre og Frp flertallet for første gang i år.
Sammenlignet med valget for to år siden har omkring 50.000 velgere rømt fra Frp til Høyre. Tallene bekreftes av flere andre meningsmålinger. Skriften på veggen er med andre ord tydelig. Men tiltakene for å hente tilbake velgere fra Høyre, og dessuten rekruttere nye velgere fra andre partier, er på ingen måte gitt.
Den naturlige reaksjonen på motgang er å skjerpe profilen og bli tøffere i partimarkeringene. Når Frp åpner sitt landsmøte neste helg, blir det full anledning til å starte kjøret. Fra tidligere valgkamper vet partiledelsen at en tøff tone i asyl- og innvandringspolitikken kan fungere. Og partiets nye pitbull på området, Christian Tybring-Gjedde, er allerede i gang. Ett av kravene er at dagens asylpolitikk avvikles.
Ulempen med denne strategien er at den vil skremme både Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. Jo tøffere Frp er på dette saksområdet, jo mindre spiselig blir det for de andre borgerlige partiene, noe som igjen kan sette et borgerlig regjeringprosjekt i fare. Temaet har trolig også mindre velgerpotensial enn tidligere. Hele veien etter Carl I. Hagens avgang har Frp utviklet seg i retning mer ansvarlig og helhetlig, innflytelse har vært prioritert foran protest. Det bærer også partiets politiske programmer preg av. Dessuten er det slik at de store velgergruppene tross alt finnes i sentrum av norsk politikk, ikke på ytterfløyene. Det er en av årsakene til at Høyres moderate sentrumskurs er en suksess. Men det betyr ikke at Frp kan kopiere den. Det er neppe noe særlig rom for et «Høyre light» i partifloraen.
Dilemmaet er som før. Uansvarlighet kan gi velgere, men fjerner partiet fra regjeringsmakt. Ansvarlighet kan lede til regjeringsmakt, men får velgere til å takke for seg. Utfordringen for Frp er å finne ut av hvor det skal posisjonere seg hvordan det skal markere seg i et politisk landskap som har endret seg så dramatisk de siste to-tre årene. Det er godt mulig Per Sandberg har helt rett i at velgerne egentlig ikke ønsker noen store politiske endringer, men at nye koster er minst like viktig. Det gjør ikke saken enklere for Frp.
Arbeiderpartiet får en nesten like klar beskjed som Frp gjennom denne meningsmålingen. Strategien med å skremme velgerne med Høyre og Frp har så langt vist seg å ha begrenset effekt. Riktig nok går det litt fremover, Ap må tilbake til november for å finne bedre score på Respons Analyses målinger. Også andre meningsmålinger i mai peker oppover for Ap. Men det er ikke mulig å fastslå et trendskifte i forholdet mellom Ap og Høyre på bakgrunn av denne målingen. Våren har vært preget av hardkjør fra Aps side. Regjeringen har har tømt skuffer og skap for gode ideer og pepret landet med politiske gladnyheter de siste ukene. Høyre har dessuten slitt med den uheldige Halleraker-saken. Likevel går det flere velgere fra Ap til Høyre enn motsatt. Sammenlignet med mars-målingen er det sofavelgerne som bidrar mest til Aps fremgang. Det betyr at Ap og Høyre nå ligger omtrent likt når det gjelder antall velgere som sitter på gjerdet. Høyre har høyest lojalitet blant sine gamle velgere med nesten 80 prosent, mot Aps 71.
Småpartiene Venstre, KrF, SV og Senterpartiet får ingen hint om hvilken vei det bærer gjennom denne meningsmålingen. Senterpartiet har høyest andel gjerdesittere, over en tredjedel av de som stemte Sp ved forrige kommunevalg sier de ikke vet hva de skal stemme. Målingen fanger ikke opp løsningen på jordbruksoppgjøret.
Mikropartiene Rødt og Miljøpartiet de grønne kan notere seg et godt utgangspunkt for valgkampen. Bare 0,1 prosentenhet skiller dem. Rødt er inne med ett mandat, MDG klarer det ikke. Men tallene viser hvor lite som skal til for at disse partiene skal kunne kapre et Oslo-mandat.
Men den store spenningen knytter seg fremdeles til forholdet mellom Ap og Høyre. Fremskrittspartiet står i fare for å bli den store taperen ved å havne i skyggen av de to store. Når KrF og Venstre til sammen er omtrent like store som Frp kan partiet også havne i en politisk skvis. Mens Høyre og Ap fortsetter nervekrigen må Frp-ledelsen finne ut av hvordan de skal vise seg frem. Det begynner å haste.