Moderne immunterapi er en revolusjon innen behandlingen av kreft.
Tanken om å få kroppens eget immunsystem til å kjempe mot kreftceller er fascinerende, og det snakkes om en revolusjon av kreftbehandlingen. Det har vært flere revolusjoner innen kreftbehandling, blant annet da cellegiften cisplatin ble innført ved testikkelkreft i 1978, og man nesten over natten kunne kurere testikkelkreft med spredning. Hva er egentlig moderne immunterapi og kan vi snakke om en ny revolusjon innen kreftbehandlingen? Hvilke utfordringer møter det offentlige helsevesenet med innføring av ny og dyr behandling? Immunsystemet arbeider gjennom hele livet med å drepe kreftceller, blant annet ved bruk av såkalte T-dreperceller. Immunsystemet er et kompleks system med mange kontrollpunkter, og kreftceller kan utvikler egne forsvarsmekanismer som skrur av kroppens angrep på kreftcellen. Moderne immunterapi virker ved å hindre at angrepet på kreftcellene blir skrudd av. Foreløpig er det to kontrollpunkter i immunsystemet vi kan påvirke gjennom medisiner godkjent i Norge. De vitenskapelige navnene på kontrollpunktene er CTLA-4 og PD-1.
Moderne immunterapi er frem til nå mest prøvd hos pasienter med føflekkreft med spredning. Dette er en alvorlig, uhelbredelig sykdom der halvparten av pasientene vil dø i løpet av seks måneder dersom de ikke mottar behandling. Immunterapi mot kontrollpunktet CTLA-4 viser at man med 12 ukers behandling i gjennomsnitt vil kunne forlenge levetiden med 3,5 måneder. Kan dette kalles en revolusjon? Det revolusjonære er at 15–20 prosent av pasientene lever svært lenge, det vil si over ti år, noe som gir håp om at behandlingen på sikt kan kurere sykdommen. Immunterapi mot kontrollpunktet PD-1 er også prøvd ut på føflekkreft med spredning. Foreløpige resultater viser enda bedre effekt enn ved hemming av CTLA-4, og mindre bivirkninger. Vi mangler observasjonstid til å vite hvordan overlevelsen er på lang sikt. I år kom svært lovende data på behandling der man påvirker både kontrollpunktene CTLA-4 og PD-1. Resultater når det gjelder overlevelse er sannsynligvis klare i løpet av dette året.
I tillegg til behandling av føflekkreft, har moderne immunterapi også vist å forlenge levetiden ved lungekreft og nyrekreft. Immunterapi er nå under utprøving for de fleste andre kreftsykdommer, og behandlingen ser ut til å ha effekt ved minst 20 andre kreftsykdommer. Som annen kreftbehandling gir også moderne immunterapi bivirkninger. De vanligste er slapphet, kvalme, diare og utslett. De kan også gi alvorlige bivirkninger som har sammenheng med aktiviseringen av immunsystemet, som alvorlig tarmbetennelse, hjertebetennelse og lammelser. Men sammenlignet med annen kreftbehandling tåles moderne immunterapi godt, og livskvaliteten under behandling er god.
Hvem bestemmer om ny behandling skal innføres i det offentlige helsevesenet? Beslutningsforum, som består av de administrerende direktørene i helseforetakene, vurderer effekten av ny behandling opp mot pris. På bakgrunn av dette tas avgjørelser om hvilke nye behandlinger som skal innføres. Tiden det tar å vurdere en ny behandling er lang, og kan ta opptil ett år. Ingen pasienter får tilbud om ny behandling i det offentlige helsevesenet før Beslutningsforum har tatt sin avgjørelse. Moderne immunterapi er kostbar, og vil dermed ha økonomiske konsekvenser for sykehusene om den innføres til store grupper kreftpasienter. Veiledende pris for ett års behandling med en medisin kan anslås til cirka én million kroner. Kombinasjonsbehandlingen vil være betydelig dyrere. I det offentlige helsevesenet tilbyr man i dag moderne immunterapi til pasienter med føflekkreft. Beslutningsforum vurderte nylig om pasienter med lungekreft av en viss type skulle få tilbud om moderne immunterapi, men dette ble avslått fordi gevinsten ble vurdert for liten i forhold til kostnadene. Både kombinasjonsbehandling ved føflekkreft og behandling ved nyrekreft er nå under vurdering.
Etter min mening er det en risiko at innføringen av moderne immunterapi fører til en todeling av helsevesenet. Dersom effektiv behandling ikke gis ved offentlige sykehus, vil enkelte pasienter selv velge å betale for dyre medikamenter ved private sykehus. En av de store fordelene ved å ha et offentlig helsevesen er at vi kan forhandle om pris, noe som har resultert i rabatter for mange kostbare medisinene vi bruker i dag. Denne fordelen kan vi miste dersom mange pasienter blir behandlet ved private sykehus. Det er viktig at politikerne, helsepersonell, pasienter og pårørende verner rundt vårt offentlige helsevesen gjennom å stille krav til rask avklaring når nye behandlingsmuligheter kommer. Vi kan fort havne i en situasjon der man må ha privat helseforsikring for være sikker på å få tilbud om den mest effektive behandlingen. Skjer dette står vi i fare for å miste den solidariske hjørnesteinen i velferdssamfunnet som vårt offentlige helsevesen er.
Moderne immunterapi er fortsatt i sin spede begynnelse, og vi vet ennå ikke sikkert hvordan den vil fungere på alle kreftsykdommer. Det vi imidlertid vet er at den er en revolusjon innen behandlingen av kreft. For oss som arbeider med kreft er det fantastisk å kunne ta i bruk denne typen nye medisiner fordi den gir mange pasienter håp om et bedre og lengre liv med kreftsykdommen.
For noen kan det innebære en mulighet for å bli helt frisk. Den representer også et veiskille for hvilket helsevesen det fremtidige Norge vil ha.