Adresseavisen Lederartikkel

I bystyret ønsker et stort flertall av mandatene å endre styringsform. Om byens nye ordfører ikke innfører parlamentarisme nå, er det et løftebrudd.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Både Kent Ranum fra Høyre og Emil Raaen fra Arbeiderpartiet representerer partier som mener at det beste for Trondheim er en parlamentarisk styringsform. Et slikt vedtak krever at to tredjedeler av mandatene stemmer for. Det flertallet finnes i det nyvalgte bystyret. I årevis har Høyre kritisert Ap for å løpe vekk fra egne løfter i denne saken. Nå kan ikke Høyre gjøre det samme.

Både Kent Ranum fra Høyre og Emil Raaen fra Arbeiderpartiet representerer partier som mener at det beste for Trondheim er en parlamentarisk styringsform. Et slikt vedtak krever at to tredjedeler av Trondheims folkevalgte stemmer for. Det flertallet finnes i det nyvalgte bystyret. I årevis har Høyre kritisert Ap for å løpe vekk fra egne løfter i denne saken. Nå kan ikke Høyre gjøre det samme.

«Høyre vil innføre parlamentarisk styre i Trondheim,» står det i programmet de gikk til valg på. Under valgkampen sa Ranum at han er «overbevist om at det er den beste styringsformen». Nå sitter han i forhandlinger med partiene Venstre, KrF, Sp, MDG og Pensjonistpartiet. På spørsmål fra Adresseavisen om parlamentarisme er en del av forhandlingene, gir Ranum ingen klare svar. Han kan ha gode grunner for å holde kortene tett inntil brystet mens samtalene pågår. Men han har ingen gode grunner for å forhandle det bort. I Trondheim har det vært mer regelen enn unntaket at styringspartiene med Ap i spissen har skjøvet administrasjonen foran seg i vanskelige saker. Denne ansvarsfraskrivelsen har vært ett av Høyres viktigste argumenter for å endre styringsform.

I dag har Trondheim en formannskapsmodell der administrasjonen legger fram saker på bestilling fra politikerne. I formannskapet er partiene representert etter størrelse. Idealet er at alle skal bli enige. Men Trondheim har lenge praktisert såkalt kvasiparlamentarisme, med en tydelig definert posisjon og opposisjon. Nå må byens folkevalgte ta steget helt ut. Det politiske ansvaret blir tydeligere om Trondheim får en «byregjering», med en byrådsleder som øverste ansvarlig. Fagbyrådene får mer ansvar og mer makt i forhold til administrasjonen. Gjør de ikke jobben sin, kan de kastes av bystyret.

Dessuten kan et mindretallsbyråd lettere forhandle om budsjett med et eller flere støttepartier i bystyret. Alt ligger godt til rette for at flertallets ønske om en ny måte å styre Trondheim på, kan innføres. Det står bare på viljen.