På Stjørdal kjøres det ei bussrute som tar 25 minutter. På denne ene runden er det 41 fartshumper. Ruten skal kjøres ti ganger i løpet av en arbeidsdag, altså 410 fartshumper. Med tanke på antall hjul på bussen betyr det at antall humper kan dobles med tanke på akselavstand. Det blir 820 humper på en arbeidsdag!
Millionskader på metrobussene: Også Vy vurderer søksmål mot Trondheim kommune
For å komme seg over fartshumpene må bussen ned i rundt 20 km/t hver gang. Kombinasjonen av dette, en humpete vei og tungt kjøretøy gjør det spesielt belastende for sjåførene. Skadene knytter seg til vibrasjoner som rammer hele kroppen, og som gir såkalt «kompresjonsstress» for ryggraden. Dette er beskrivelsen på en anspent arbeidshverdag med høye skuldre og en dårlig arbeidsstilling. Når anbudsregimet i tillegg er som det er hvor rutetider er oppsatt med små marginer, kan fartshumper føre til ytterligere stress.
- Fartshumper et stort problem
Den svenske rapporten «Bus Drivers Exposure To Mechanical Shocks Due To Speed Bumps» viser at en risiko for ryggskader øker betraktelig med antall passerte fartshumper, og at 300 humper på en arbeidsøkt kan gi en alvorlig helsefare.
Historien om en fartshump
I 2010 slo bussjåførene i Trondheim alarm om belastningene og truet med å nekte å kjøre traséer som hadde helseskadelige fartshumper. Det ble ikke iverksatt noe kjørestopp, men fem fartshumper ble fjernet den gang. I 2013 ble det gjort et viktig vedtak i formannskapet i Trondheim kommune hvor det skulle lages fartsputer og ikke fartshumper i kollektiv-traséer.
I 2019 gjorde Trondheim et nytt vedtak uten dialog, drøftelse eller innflytelse fra Fagforbundet, som gikk på å legge fartshumper i kollektivtraséer i Trondheim. Med tanke på rekruttering til yrket og at man ønsker at bussjåførene skal holde ut et helt arbeidsliv, er det viktig at kommunene og Statens vegvesen i Trøndelag tar grep og innfører fartsputer i buss-traséer der det er nødvendig.
Trolig feil på 900 fartshumper
Det er ikke bare bussjåførene som kjenner fartshumpene på kroppen. Når brann- og redning rykker ut på oppdrag, er dette ofte i høy hastighet. Det blir harde oppbremsinger etterfulgt av gasspådrag. Hadde det vært fartsputer hadde ikke dette vært noe problem, og sikkerheten til samfunnet hadde vært mer ivaretatt. Forskjellen på fartshumper og fartsputer er at putene er så smale at hjulene på bussen treffer utenfor puten, som vil gi yrkesgruppene en mye mer behagelig arbeidshverdag.
Vi krever et vedtak likt som i Trondheim i 2013 på fylkeskommunale veier og i alle trønderske kommuner. Med fartsputer kan kjørende yrkesgrupper holde en jevn fart som er tilpasset forholdene rundt. Ansattes arbeidsforhold må hensyntas når vegholdere vurderer fartsdempende tiltak!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe