Sterke krefter i Russland vil skrinlegge delelinjeavtalen i Barentshavet. Vi gjør ikke lurt i å avfeie det som en tom trussel.
Norge og Russland inngikk i 2010 en avtale som har stor betydning, ikke minst for Norge. Delelinjeavtalen avgjør hvilke havområder som tilhører de to landene fra fastlandet og helt mot Nordpolen.
Havet er en av Norges aller viktigste ressurser. I tillegg til fisk og sjødyr kan Barentshavet inneholde store verdier som ennå ikke er kartlagt. Området har også strategisk betydning, og det er viktig at Norge beholder sin del.
Krigen i Ukraina har ført til at forholdet mellom Russland og Vesten er blitt mye mer anspent. Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået RIA er det presidenten for nasjonalforsamlingen, Dumaen, som vil sette avtalen om delelinja i spill.
Et varamedlem til Dumaen har ifølge RIA sagt at avtalen ikke har vært positiv for Russland. – Vi avsa 175 000 kvadratkilometer av Barentshavet til Norge. Nå hindrer Norge matforsyninger i å komme fram til våre bosetninger på Svalbard, skal han ha uttalt.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har med full rett tilbakevist påstandene om at Norge hindrer matforsyninger til russere på Svalbard. Selv om sanksjonene hindrer russerne fra å frakte mat over fastlandet, har de hatt andre muligheter.
Onsdag ble det likevel klart at russiske varer er blitt frakta langs norske veier, men på norske vogntog. Overfor NTB avviser Utenriksdepartementet at Norge har gitt etter for russisk press. Ifølge UD er det Russland som nå har valgt en av løsningene Norge har foreslått.
Regjeringen presiserer at det aldri har vært Norges hensikt å hindre forsyninger til Barentsburg. Tiden vil vise om Russlands press mot delelinjen minker nå som varene er på vei i fraktbåt fra Tromsø til Svalbard.
Det hersker i hvert fall ingen tvil om at Norge kan forvente seg en mer konfronterende holdning fra Russlands side framover.