Den økonomiske krisen som har rammet store deler av Europa har konsekvenser som rammer langt utover det finanspolitiske.
Historisk har slike nedgangstider vært synonymt med en økning i fremmedhat, overgrep mot minoritetsgrupper i samfunnet, en styrking av høyreekstreme grupperinger og en generell innskrenking av grunnleggende demokratiske rettigheter. Det som nå foregår i det kriserammede Hellas er et skoleeksempel på en slik prosess, og bør få varselklokkene til å ringe også i resten av Europa.
Det er lenge siden greske aktivister og internasjonale organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter, slo alarm. I takt med den eskalerende økonomiske krisen og det påfølgende politiske kaoset, har man sett en markant økning i rasistisk motivert vold i landet.
På kort tid har det skjedd en relativt dramatisk forverring av den politiske situasjonen i Hellas. Dette er ikke minst en konsekvens av valget i mai, der det høyreekstreme partiet Gyllent Daggry (Chrysi Avyi) fikk innpass i den greske nasjonalforsamlingen. Partiet er åpent nynazistisk, og har uttalt at de ønsker å skyte alle flyktninger som krysser grensen inn i Hellas. Valgsuksessen er nok mer enn noe annet, et symptom på den politiske apatien og desperasjonen som mange grekere opplever som følge av den økonomiske krisen.
Men selv om det ikke nødvendigvis er direkte nazistiske sympatier som ligger bak velgernes oppslutning, er det like fullt svært skremmende at et parti som for bare et halvt år siden var å regne for en undergrunnsbevegelse, i dag har innflytelse over den offisielle politikken i Hellas. Det er ikke minst skremmende fordi man i takt med oppslutningen rundt partiet, har sett en utvikling der grunnleggende menneskerettigheter i økende grad krenkes. At Gyllent Daggry henter mange av sine velgere fra den greske politistyrken er en del av denne problematikken.
Dette kom senest til uttrykk under en demonstrasjon mot partiet i Athen den 30. september i år. 25 antifascistiske demonstranter har i ettertid fortalt internasjonal presse om hvordan de etter å ha blitt arrestert og brakt til politistasjonen, ble utsatt for torturlignende overgrep. Beskrivelser av spark og slag, brenning med sigaretter og ydmykelser vekker til live minner fra militærjuntaens tid. Politiet skal også ha filmet de antifascistiske aktivistene og truet med å oppgi navn og adresse til Gyllent Daggry. Flere av de arresterte fortalte den britiske avisen The Guardian at ingen av de ansatte på politistasjonen grep inn for å stoppe overgrepene.
Dette er ikke det første – men fram til nå det groveste – eksempelet på det stadig tettere samarbeidet mellom Gyllent Daggry og politiet i den greske hovedstaden. Tidligere har representanter for politiet dekket over partiets brutale overgrep mot immigranter og politiske meningsmotstandere. Det har også vært eksempler på at polititjenestemenn har henvist folk som klager på kriminalitet begått av immigranter, til Gyllent Daggry. De har blitt fortalt at «det er de [Gyllent Daggry, min anmerkning] som er ansvarlige for håndteringen av 'problemer med innvandrere'».
Den greske samlingsregjeringen har på sin side hverken adressert tilfellene av polititrakassering eller de mange brutale rasistiske angrepene begått av medlemmer fra Gyllent Daggry. Heller enn å forsøke å dempe den økende fremmedfiendtligheten i Hellas, har regjeringen nøret opp under hatet med iverksettelsen av flere politiaksjoner rettet mot illegale innvandrere i landet. Hellas er en viktig port for mange flyktninger fra Afrika og Midtøsten som forsøker å ta seg inn i Europa, og i takt med den økonomiske krisen har de greske myndighetene strammet grepet.
I august ble en storstilt aksjon igangsatt for å arrestere og deportere de papirløse immigrantene, og mer enn 4500 politifolk deltok i aksjonen som ikke foregikk uten vold. Minister for innbyggernes sikkerhet Nikos Denidias, uttalte i denne forbindelse at for Hellas var «innvandring et større problem enn økonomien». Dette speiler en politikk der fremmedfrykt brukes bevisst for å flytte fokuset fra upopulære og til dels dramatiske nedskjæringer og sparetiltak. Tilfellene av rasistisk vold og også drap – i august ble en 19-år gammel gutt fra Irak knivdrept av en gjeng tilknyttet Gyllent Daggry – må adresseres av europeiske ledere.
Men denne «andre greske krisen» ble ikke adressert under den tyske kansleren Angela Merkel sitt besøk i Athen forrige uke. Snarere var fokuset ensrettet på økonomiske sparetiltak og reformer. Den forverrede menneskerettighetssituasjonen i landet er imidlertid noe den nyutnevnte fredsprisvinneren EU bør ta alvorlig. Å få Hellas på fote økonomisk er viktig av både økonomiske og politiske årsaker, men like viktig er det å verne om grunnleggende menneskerettigheter. Gyllent Daggrys innpass i nasjonalforsamlingen, de tette båndene mellom partiet og politistyrken, samt regjeringens manglende oppgjør med disse sterke antidemokratiske strømningene i det greske samfunnet, er alle trusler mot disse rettighetene. Får den høyreekstreme og antidemokratiske bølgen lov til å spre seg uten at Brussel reagerer, vil dette potensielt kunne utgjøre en sikkerhetspolitisk trussel for Europa.
Det er i alle fall sikkert at vi ikke har råd til å se en annen vei og håpe at dette kun er et tilfelle av «midlertidig politisk galskap». Historien har vist hvordan fremmedhat og ekstremisme næres av økonomiske nedgangstider, og den samme historien har også vist hvilke konsekvenser det har å ikke reagere i tide.