I en debatt på Møllenbergdagen om boligpolitikk (og spesielt utleie) ble en påstand fra Venstres Erling Moes sluttinnlegg stående uimotsagt. Påstanden var at MDG vil avskaffe hele markedet når det kommer til boligmarkedet. Dette har aldri blitt sagt fra MDG-hold, og jeg vil derfor komme med en liten oppklaring. Der Erling Moe og Venstre tilsynelatende mener at det frie markedet er uovertruffent positivt når det kommer til boligpolitikk, ser vi i MDG at det har negative sosiale konsekvenser, og ikke treffer for veldig mange vanlige folk. Vi mener vi trenger alternativer, og at «eierlinja» (eventuelt eier-besettelsen) vi har i Norge ikke er udelt positiv.

Alternativet til å leie, altså å eie, er nemlig en dårlig løsning for de fleste slik boligpolitikken har fått utfolde seg i Norge. Som leietaker opplever man utrygghet i form av at man kan kastes ut på tre måneders varsel, og dermed ikke har sjans til å kunne planlegge livet sitt på lengre sikt slik en «eier» kan. Leiemarkedet preges samtidig av stor konkurranse og høye priser. På leiemarkedet møter man opp på visning med lua i hånda, med håp om å vinne en «audition» der premien ofte enten er å få betale ned andres lån eller å berike en eiendomsinvestor.

Jeg har selv vært leietaker i det private utleiemarkedet de siste ti årene, og i løpet av de ti årene har jeg og mannen min måttet flytte fem ganger, sist i juni da vi omsider fikk oss en trygg plass å bo, i en eid borettslagsleilighet finansiert av banken og med foreldrene mine som kausjonister. Alene var vi altså per nå sjanseløse på tross av noe egenkapital og stabile godt betalte jobber, og det ville tatt oss noen år å «komme oss inn» på egen hånd. Altså kjenner jeg (i motsetning til mange yrkespolitikere) godt til dette selv, og det jeg og partiet mitt mener er at markedet ikke fungerer godt nok alene. Vi trenger alternativer og supplementer, både som en motpol til det ikke-fungerende markedet og for å gi middels- og lite bemidlede folk mer frihet.

I våre naboland, for eksempel Sverige, kan det å leie for eksempel være en fullgod løsning. Ordningen med «allmennboliger» innebærer blant annet at du får en kontrakt som varer helt til du sier opp selv, med et tildelingssystem og et prisnivå som reguleres mye bedre enn i Norge. Her kan man dermed velge å leie på lang sikt, og eventuelt bygge seg opp kapital på andre måter. I den norske boligpolitikken Venstre slår et slag for er derimot bolig vårt største investeringsobjekt på en evig auksjon, og dersom du ikke kan eller ikke vil være med, da er du virkelig ute.

Venstre må kvitte seg med denne ukritiske troen på at boligmarkedet skaper frihet, all den tid realiteten er det motsatte for mange av oss. Når det er sagt har markedet fungert ypperlig for de som er i rett alder, kom seg inn på rett tid og har kunnet profittere stort på prisstigning. Slik boligmarkedet fungerer per nå kan de som står innenfor tjene seg rike på å det å bo, mens de som er utenfor taper på det samme. Det er kanskje den førstnevnte velgergruppen Venstre utformer politikken sin for? Det er i så fall en ærlig sak.

Sjelden har trondheimsvalget vært mer spennende! Torsdag 7. september inviterer Adresseavisen og NRK til valgdebatt på Byscenen: Kampen om Trondheim