Alle som har et hjerte for Credo har sett at Credo lenge har vært mer enn en restaurant. I større og større grad har det å drive Credo virket å være en misjon. Et kall om å samle kunnskap, og senere sende kunnskapen videre.
Credo, «jeg tror», har utviklet seg til «jeg vet», til «Sciro».
At Credo flytter var selvfølgelig en overraskelse. At de flytter til Oslo og Nasjonalbiblioteket er nesten logisk. Den veien Credo og Heidi har fulgt har ført til at Credo har vokst ut av Trondheim. De trenger en større scene for den neste etappen.
Overganger skaper rom for endring. Overgangen fra Credotveita til Lilleby ga rom for fokuset på produsentene og på formidling. Og å ta restauranten Credo til et annet nivå. Det fikk de godt betalt for, med både grønn og rød stjerne.
«Ikke sikkert fine dining er fremtiden», sier Heidi. Det tror ikke jeg heller. Og jeg tror Heidi har ment det lenge. Denne endringen, flyttingen, vil gi rom til å utvikle Credo til noe helt nytt, og bedre, for et enda større publikum.
Nasjonalbiblioteket vil gi Credo den scenen og det publikummet de trenger. Og å legge fine dining bak seg, og samtidig få Vippa innen rekkevidde, vil gi Heidi muligheten til å kanalisere mer tid og krefter til å være utadvendt og pedagogisk, slik hun ønsker, på en større scene.
Credo er en av Trondheims virkelige attraksjoner
Flytter Credo til Oslo: – Kjempevemodig, men veldig viktig
Da Credo oppsto i lokalene til Banzarra Curryhouse ved Credoveita, jobbet jeg enda som kokkelærling hos den nærmeste naboen, Kontoret Bar & Spiseri. Vi var spente på hva det ville bli – dette nye spisestedet i «bakgården vår».
De skulle visst servere faste menyer som man ikke kunne sette sammen selv. Dette snakket vi om da vi tok fem minutter der ved bakdøra vår, med innsikt direkte gjennom restaurantvinduene til Credo.
– Det kommer ikke til å fungere, var dommen. Folk vil bestemme selv. Credo har beviselig alltid bestemt selv, og har bestått i 25 år siden den gangen. At Credo gjør det motsatte av hva publikum forventer eller ønsker, er derfor ikke en overraskelse.
Det vil være et tap for restaurant-Trondheim at de flytter, for ingen ønsker å «miste» Credo. Men de har beriket byen over lang tid, denne endringen må vi bare unne dem.
Jeg har ikke trampet ned dørstokken på Credo, men jeg vet hva Credo har betydd for Trondheims kvalitet, omdømme og attraktivitet som restaurantby. For det beundrer jeg både Credo og Heidi. Heldigvis har Trondheim og Trøndelag fortsatt mange spisesteder å være stolte av, og produsentene, råvarene og produktene vil bestå.
Men alle som har et hjerte for Credo ser at Credo lenge har vært mer enn en restaurant.
Lykke til videre på ferden! Det blir spennende å se hvor den går!
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!