I fjor ble minst 150 barn etterlatt i utlandet uten at de ville det. Nå som sommerferien nærmer seg frykter mange unge å bli satt igjen i utlandet mot sin vilje. Vi må ikke la det skje. Ingen skolepulter skal stå tomme etter ferien på grunn av negativ sosial kontroll og tvang.
Sommeren har kommet for mange. De fleste av oss ser frem til roligere dager, både her hjemme og kanskje vi er heldige å få et avbrekk i utlandet. Men slik er det ikke for alle.
Mens mange som skal til utlandet nå bruker mest tid på å følge med på kronekursen, sitter andre med en klump i magen. De er redde for at foreldrene deres skal forlate dem i utlandet mot deres vilje.
Dessverre peker pilene i feil retning. Antallet barn som frykter å bli forlatt i utlandet øker. Bufdirs Kompetanseteam mot negativ sosial kontroll og minoritetsrådgiverne rapporterte i 2022 om et rekordhøyt antall henvendelser om ufrivillige opphold i utlandet.
En rapport levert av en ekspertgruppe til regjeringen viste i 2020 til at det er en rekke årsaker til at barn blir forlatt i utlandet mot deres vilje; Noen blir tatt med til utlandet i konflikt mellom foreldrene. Andre blir forlatt i utlandet fordi de har blitt «for norske» eller fordi de har krenket familiens «ære». Noen opplever å bli sendt til utlandet for å gifte seg med noen de ikke ønsker. Noen peker på manglende tillit til det norske hjelpeapparatet og offentlige institusjoner.
Uansett årsak er det å etterlate barn i utlandet mot deres vilje et alvorlig overgrep. Vi må forhindre at det skjer. Og det må få en reaksjon om det skjer.
Hvis du som leser denne teksten kjenner at det knyter seg i magen før sommerferien: Husk at du alltid kan be om hjelp.
Snakk med en voksen du stoler på. Helsesykepleier, miljøarbeider eller læreren din. Mange skoler har en minoritetsrådgiver du kan snakke med. Gå inn på imdi.no/nora/ sine sider for å finne flere du kan ta kontakt med for å få hjelp.
Er du i utlandet kan du ta kontakt med nærmeste ambassade. Noen ambassader har integreringsrådgivere som har særlig kompetanse på å hjelpe unge som er etterlatt i utlandet mot sin vilje.
Skulle du bli sendt til utlandet og komme deg hjem, finnes det hjelp. Den finnes for eksempel på skolen, hos helsesykepleier, minoritetsrådgiver og barnevern. Det er viktig at ettervernstilbudet blir bedre, og at ulike deler av tjenestetilbudet jobber godt sammen.
Når et barn først er sendt til utlandet, er det mindre norske myndigheter kan gjøre for å hjelpe. Derfor er det avgjørende å forebygge. Det handler først og fremst om å jobbe opp mot foreldre og foresatte. Det trengs lovendringer som styrker rettsvernet til barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, slik at de får det vernet de fortjener og det får reaksjoner for ansvarlige som setter igjen barn mot deres vilje. Æresrelatert vold må også straffes hardere. Derfor har Høyre levert et forslag i Stortinget for å styrke rettsvernet for barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.
Flere elever må få tilgang til en minoritetsrådgiver. Dette er personer som jobber forebyggende mot ungdom i videregående skoler. Solberg-regjeringen sørget for at det er minst en minoritetsrådgiver i hvert fylke. Høyre vil fortsette å øke antall minoritetsrådgivere i årene fremover.
I tillegg må Bufdirs Kompetanseteam mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll forsterkes. Barnevernet og kommunene må få økt kompetanse og bevissthet om at barn faktisk blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Det trengs også et tettere samarbeid med frivillige organisasjoner som kan nå ut til utsatte grupper på en god måte.
Det haster å få dette på plass om vi skal klare å sørge for at færre pulter blir stående tomme når skolen starter igjen i august.