Bydel uten privatbiler

Brøset er et prestisjeprosjekt for Trondheim , og inngår i «Framtidens byer», et tverrdepartementalt satsningsområde der 13 av byene i Norge har inngått avtale med staten om å arbeide målrettet i perioden 2008-2014 med å senke CO2- utslippene.

Nå har det gått tre år, og det haster med å kunne vise til resultater både i Trondheim og resten av landet. Det ble derfor utlyst et parallelt oppdrag der Asplan Viak i Trondheim sammen med danske Entasis Arkitekter, ble valgt ut som et av fire team til å utforme en strategi og byplankonsept for Brøset

Ambisjonen på Brøset er å tilrettelegge for utvikling av et område der det er mulig å leve med et CO2 utslipp lavere enn tre tonn per person per år. «Aha, Bangladesh-nivå!» var kommentaren fra en av våre energieksperter. Da forstod vi hvor krevende dette kunne bli! Det gjennomsnittlige utslippet per person i Norge i dag er ca 10,7 tonn CO2 per person per år. En reduksjon på 7,7 tonn per person per år er nødvendig dersom Norge skal bidra til EU’s målsetting om å forhindre økning av klodens middeltemperatur med mer enn to grader innen år 2100.

Vårt tverrfaglige team med arkitekter, landskapsarkitekter, trafikkplanleggere, klima- og energieksperter, ble ikke bare bedt om å formgi og definere fysiske rammer for utvikling, men også å anskueliggjøre en helt annen måte å leve på som kan bidra til fundamentale endringer. Dette resulterte i interessante diskusjoner omkring hva et lavutslippsliv faktisk innebærer.

Å leve uten bil er vanskelig , men Trondheims satsning gjennom Miljøpakken på bedre busstilbud, lavere pris og miljøvennlige kjøretøy, er et skritt i riktig retning. Dette sammen med bedre tilrettelegging for syklister og gående, og økt tetthet slik at flere kan bo nær arbeidsplass, skole, barnehage og butikk, vil gjøre byen mer egnet for å leve uten bil. Prognoser viser tiltagende vekst i trafikken av et omfang som bidrar til å kvele byene våre. Det gjør at man må iverksette radikale tiltak. På Brøset foreslår vi at ingen har egen bil, men at man etablerer en bildeleordning med elbiler ladet på fornybar energi plassert i en sentral parkeringskjeller. Dette grepet muliggjør at arealer som vanligvis brukes til gater og parkering i stedet kan brukes til lekeplasser, oppholdssoner og til myke trafikanter.

Å bygge mer energieffektivt er lovfestet i nye byggeforskrifter , og er et krevende løft både økonomisk, teknisk og kvalitetsmessig for nye prosjekt. Nå tas det til orde for at energitiltak i større grad må rettes mot miljøvennlig energiforsyning og helhetlig planlegging. Norge med sine mørke, kalde vintre og skiftende klima, burde etter vår oppfatning utnytte jordvarme til å forsyne, utligne og fordele energi til oppvarming slik at elektrisitet kan benyttes til viktigere ting enn oppvarming av husholdningene. På Brøset foreslår vi etablering av et jordvarmebatteri, som i kombinasjon med et varmeanlegg drevet på flis og bruk av solfangere på alle solvendte flater på bebyggelsen og på bakken, blir et robust oppvarmingssystem både for Brøset og bydelen omkring. Gjennom tilkobling på fjernvarmenettet kan flere slike jordvarmebatteri sikre et fleksibelt og effektivt oppvarmingssystem for hele byen. Dette krever imidlertid et helhetlig grep og investeringsvilje både fra offentlig og privat side.

Å bo trangere kan synes som et tilbakeskritt i velstandsutviklingen, men spørsmålet er om vi har råd til å fortsette å bruke i gjennomsnitt 53 m2 boligareal per person. «Problemet i de nordiske landene er ikke mangel på personlige velstand, men mangel på personlige frihet» uttalte Ellen van Loon, partner i det internasjonalt anerkjente arkitektkontoret OMA. Norske myndigheter forsøker å sikre bygningsmessig kvalitet gjennom lovverket, men livskvalitet og miljøgevinster er mer enn dagslyskrav, universell utforming og energieffektivitet. På Brøset foreslår vi en høy urban tetthet som er uvanlig i en bys periferi. Mindre boligareal per person organisert i mangfoldige boligtyper og delt inn i oversiktlige kvarter, gir større rom for møteplasser og fellesarenaer og muliggjør organisert selvbyggeri. Å være med på å forme egne omgivelser skaper en dypere tilhørighet, høyere ansvarsfølelse og bidrar til et bedre bomiljø.

Et rikere liv på det stedet man bor er selve nøkkelen til å leve et lavutslippsliv. For beboerne på Brøset vil utfordringen bli å nedprioritere materiell velstand til fordel for livsutfoldelse i samvær med dem man bryr seg om, i et miljø som kjennes riktig og godt både for kropp og sjel. For Trondheim er utfordringen hvordan Brøsetprosjektet kan få en ny og fundamental betydning for kunnskapsbyen Trondheim, som en arena for å dele idéer omkring og høste erfaringer av forståelsen av samspillet mellom kunnskap, landskap og levesett i en evolusjon over tid som er rea-listisk, overlevelsesdyktig og CO2–dempende.