Når Telenor-toppene løper til LO-sjefen, som har direktelinje til statsministeren, er det ikke butikk, men politikk.
Ryktene som har skapt en stor sak i Stortinget og i mediene etter et nachspiel med næringsminister Trond Giske, er i ferd med å utvikle seg fra underholdning til politiske realiteter. Med de fremste representanter for børseliten rundt seg, er næringsministeren blitt beskyldt for å ha fremsatt trusler om å sparke Telenors styreformann, dersom A-pressen solgte TV 2.
Ingen har fortsatt bekreftet disse ryktene. A-pressen har solgt TV 2, og Telenor har solgt tilstøtende herligheter. Men debatten rundt Trond Giske stopper ikke ved sakens realiteter. NRK bruker nå store krefter på å drøfte Giskes mulige intensjoner om å bli en fremtidig statsminister, med bakgrunn i striden om TV 2 og A-pressen. Kanaler som for noen timer siden mente Giske hadde gått på trynet, lurer nå på om han kanskje kan ha gjort et taktisk trekk på vei mot toppen.
Det er mye man kan lure på her i verden, men det gir ingen grunn til å slippe saken det handler om. Giskes engasjement er uomtvistelig. Han har aldri lagt skjul på at han ikke kan instruere Telenor i TV 2-striden, noe som salget til danskene bekrefter. Næringsministeren har opptrådt som den tøffe politikeren han kan være. I forretningssammenheng, altså som regjeringens suverene eierrepresentant i Telenor, viser handelen at han er blitt suverent overkjørt. Trolig kan det være et såpass grovt brudd på informasjonsplikten overfor den største eieren, altså staten ved Giske, at det bør vekke Stortingets interesse – i større grad enn nachspielet.
For det interessante er ikke om politikeren Giske driver politikk. Det er jo en selvfølge. Spørsmålet er om de som påkaller seg alle verdens skjerming mot politikken, fordi de er børsnotert eller er et aksjeselskap som A-pressen, driver ren forretning på like vilkår med alle andre. Spørsmålet er meget aktuelt fordi Telenor, representert med sine fremste, løper rett til LO-sjefen når de føler seg truet. Og LO-sjefen ringer statsministeren ganske omgående, og får betryggende svar selv om Stoltenberg er opptatt med antatt viktigere ting i Tyrkia.
Er det butikk eller er det politikk? Svaret burde være åpenbart. Men det er dessverre ikke det. For Telenor tviholder på at de driver business, og det er det. Samtidig bruker de altså LO for å få sine ting på plass hos statsministeren. I møte med næringsministeren er Telenor fristilt, uten fare for instruksjoner der og da. I møte med næringsministerens vrede, er Telenor en politisk aktør, og bruker LO som gissel. Slik de har brukt fagbevegelsen i hele konflikten A-pressen har gjennomgått, og som ikke er avsluttet.
Ingen andre aktører på mediemarkedet har direktelinje til statsminister Jens Stoltenberg. Ingen annen enn LO kan få statsministeren til å ringe en styreformann i et mediekonsern for å rydde opp etter eventuelle uklarheter Giske kan ha levert på nachspiel. Dette er ikke business.
Telenor og A-pressen driver politikk.