Scenic North-West, Starbucks, fisk i lange baner og nordavind gjennom marg og bein.
Det er sent på kveld, jeg fryser og er trøtt og skal kjøre tog i ett lite døgn nordover langs USAs vest-kyst gjennom California, Oregon og Washington.
- Hva faen skal du på et tog oppi der? Har du hørt om fly!?
Kloke ord, spesielt når trettheten melder seg for alvor. NSBs motpart er konstant forsinket, selv om de ikke kjører ned noen , og soverommet er minimalt uten plass til bagasjen. Sekk og bag blir kylt inn der de egentlig ikke passer, det får ikke hjelpe.
Kubikkmeteren fylles og klaustrofobisk nære taket slukkes lyset.
Morgenstund og sukker i munn
Neste morgen er det fantastisk klarvær og frokosten fra heimkunnskapshelvetet serveres i skyggen av gedigne Mount Shasta på 4,322 moh. Tykke skiver søtt brød med smør og melis (!) og ekstra sirup for store gutter. Jeg ser for meg strenge blikk fra Kari Jaquesson og et tresifret antall angresitups før herligheten settes til side og toget suser ut av California. More coffee please!
Sukkerparanoiaen slipper taket når blikket møter utsikten. Staten Oregon er lite omtalt, men har ord på seg for å by på nasjonens mest varierte landskap.
For en gangs skyld setter jeg pris på at passasjertogene blir offer for kapitalen og godstrafikken og må kjøre sakte med hyppige stopp. Innsjøen utenfor gir et perfekt speilbilde av de snødekte fjelltoppene. Det er en overdose helsebringende inntrykk.
Amtrak har skjønt at dette er en skatt god som gull og toget er utstyrt med en lounge hvor fornøyde passasjerer nyter synet fra romslige lenestoler som kan vendes 360 grader. I kveldstimene bys vi på et lynkurs i vinsmaking. Seksti minutter senere er samtalen om George W., Saddam og elektronisk sport blitt sømløs!
Søvnig i Seattle
Seattle er langt unna alt. Hadde det ikke vært for stiv kuling og tundratilstander så kunne pepperen grodd fritt. I stedet skryter de innfødte av en annen buskvekst. Kaffen er overalt og konsumeres i enorme kvanta, i de fleste former og til alle døgnets tider.
Starbucks så dagens lys i 1971 og innbyggerne er jammen stolte av det, den grønne logoen kan ses fra hvert gatehjørne i byen som teller 570 000 sjeler. Selv 184 oppskrytte meter over byen, i landemerket Space Needle, selges det mørke brygget til forblåste turister som heller burde tatt turen til tøffe Tyholt tårnet.
Fiskepingler
Fisk, fiskere og fiskearv står sentralt langs vest-kysten. Det dreier seg om rufsete mennesker som har skapt et levebrød i pakt med naturen, ved tidevannsbølger og makeskrik. Det lukter, nei, det stinker fesk hvor enn jeg går og sjømaten selges over disk med stor patriotisme og ikke engang et norsk pass kan dempe forhandlerens entusiasme. - No problem buddy, we pack to go for 48 hours!
Jeg kommer halvveis i monologen om EU-regler og luftfartssikkerhet før jeg innser at dette er bortkastet tid. Fyren rister på hodet, flirer og kaster seg over kvinnen ved siden av meg. Hun skal ha krabber sier hun.
På vei ut av det beryktede Pikes Market tenker jeg at disse kara ville pisset på seg i en sjark på Finnmarkskysten, lenge leve etnosentrismen! De tøffer rundt i fabrikkskip og fiskehotell og nordavinden til tross, det er en grunn til at de fisker i STILLEhavet.
