De som kritiserer media for å overfokusere på sex, sier at de savner kjærlighet, romantikk, ømhet, flørt, omsorg og kos i spørrespalter/oppslag/spalter.
Det er svært sjelden et spørsmål ikke innebærer en følelse.
De fleste som tar opp et problem av seksuell/samlivskarakter formidler også følelser av typen: er usikker, er sjalu, har ikke lyst, er jeg normal, jeg har kjærlighetssorg... er bekymret fordi jeg ikke finner ut av det... er så glad i min partner han er ømheten selv, men..., er så forelsket, og nå lurer jeg på om det er greit at vi er sammen selv om aldersforskjellen etc.
Men det er kanskje ikke denne formen for kjærlighet kritikerne er ute etter? På radioen, på et debattprogram som kun tok inn mennesker som var neagtive til sexflommen i media, ble det sagt at «vi fikk da til dette før», «hvorfor trenger vi å lese om det?», og kanskje er det noen som har en illusjon om at seksuallivet var så mye bedre før...?
