Kjære arkitekturopprøret.
Jeg skriver til dere fordi jeg ikke vet hvem andre jeg skal skrive til. Jeg skriver til dere fordi jeg føler meg motløs, lei og trist. Jeg skriver til dere fordi jeg føler at jeg står og hyler i et rom fullt av politikere, byråkrater, utbyggere og beboere, som ikke hører meg fordi de er blendet av penger, pompøse uttrykk og lovnader som aldri kommer til å holdes.
Jeg skriver til dere fordi turen nå er kommet til mitt nabolag.
Et nabolag vi valgte fordi det var en herlig miks av blokker, rekkehus, flermannsboliger og eneboliger. Fordi det var nært marka, store kommunale friarealer, godt med luft og rom til å puste. Et godt sted å være for oss voksne, et godt sted for de små å vokse opp.
Når det nå kommer nært meg, handler det ikke lenger om arkitektur. Det handler ikke om vindussprosser, fasadeplater, teglstein eller fargevalg. Ikke om fortetting, utnyttelse av område, utvikling og potensial. Det handler om bomiljø.
Et bomiljø hvor folk har lyst til å leve. Et bomiljø som oppfordrer til lek, samvær, latter og smil. Et bomiljø som samler naboene og som inviterer til nye bekjentskap. Et bomiljø hvor man faktisk har lyst til å bo.
I en artikkel i Adressa skrives det at de gamle blokkene som ble ført opp på 1960-tallet også skapte debatt. Administrerende direktør i I.K. Lykke Eiendom sier ifølge Adressa at «de gamle høyblokkene er en stor del av identiteten på Nyborg» og at «vurderingen av byggets høyde og volumoppbygging er basert på den eksisterende bygningsstrukturen i området».
Trosset anbefalingen. Nå kan det bli nytt høyhus her
På godt norsk: «Det er allerede stygt, så vi fortsetter med stygt». For det er det det er. Stygt. Eller SCHTØGT, som jeg innbiller meg Atle Antonsen hadde sagt. Schtøgt, som jeg kommer til å rope inni meg når jeg går forbi hver gang jeg skal levere i barnehagen (som for så vidt blir nærmeste nabo til dette).
Schtøgt når jeg skal på butikken, Schtøgt når jeg sykler til jobb, Schtøgt når jeg går turstien opp til bymarka, Schtøgt når familien går forbi på vei til en nydelig dag på Sverresborg museum. Schtøgt når vi aker i akebakken nedenfor, Schtøgt når vi plukker bringebær på haugen, Schtøgt når vi går søndagstur og Schtøgt når tusler hjem etter å ha badet i Theisendammen.
På ett av bildene fra Link Arkitektur står det «Slik kan den nye bebyggelsen bli». Selv om det er satt inn folk som sykler, leker og spiser i et (skyggedekt) landskap, klarer ikke engang arkitektene å få dette til å se hyggelig ut.
Hjertet mitt blør allerede før øynene mine gjør det.
En versjon av teksten ble først publisert i Facebook-gruppa Arkitekturopprøret.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!