Daniel Johansen Spaltist i Adresseavisen og førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU

Når du mister jobben, får et barn i barnehage, eller opplever at et familiemedlem får helsemessige utfordringer. Da trer det fram fra skyggene. Ritas Trondheim.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Da jeg var 21 år gammel fikk byen min en ordfører som heter Rita Ottervik. Fram til torsdag denne uken har hun styrt Trondheim etter sin overbevisning. Sosialdemokratiet er like vakkert som det er beinhardt. Når det fungerer som det er tenkt, styres det av en hellig samfunnskontrakt mellom politikere og skatteytende innbyggere. De folkevalgtes første plikt er å sørge for at befolkningen tilbys offentlige tjenester av høyeste kvalitet. I tillegg skal politikerne legge til rette for boligbygging og vekst i arbeidsmarkedet. Mens arkitekter måler seg etter husene de har tegnet, måler sosialdemokrater seg etter kvaliteten på de offentlige tjenestetilbudene de har skapt.

Kvaliteten i kommunale tilbud lyser ikke i dagen som en katedral. Det store samfunnsprosjektet foregår inne i skolebygg, barnehager, på sykehjem, arbeidsplasser, fotballbaner, i kulturskoler og i den enkelte families hjem. For de av oss som har et oppheng i at politikk skal være slående og monumental blir sosialdemokratiet fort usynlig. Helt til du mister jobben, får et barn i barnehage, eller opplever at et familiemedlem får helsemessige utfordringer. Da trer det fram fra skyggene. Ritas Trondheim.

Det går en rød tråd gjennom alle sosialdemokratiske ledere vi har hatt. De har gjennom historien vridd seg som Rita Ottervik på museumsbesøk hver gang de har blitt presset til å trå utenfor kjerneoppgavene. Innbyggernes velferd, levekår og hverdag trumfer alt. Det er visjonen. Men har ikke innbyggerne også krav på vakre omgivelser og et rikt kulturtilbud, spør noen? Jo da, dersom det er penger til det etter at de viktigste tjenesteområdene har fått sitt, svarer Rita da. Så ambisiøst, og så (vil noen mene) fattig er det sosialdemokratiske prosjektet.

Det har blitt skrevet mange nekrologer over Ritas rødgrønne fyrtårn. Samtidig har det vært merkelig tyst om de enorme offentlige investeringene i byen de 20 årene hun har styrt. Gjennom fem kommunevalg har Rita Ottervik lovet å styrke offentlige tjenester og kollektivtilbud, og hun har vunnet hver gang. Hun var først i landet på full barnehagedekning. Alle skoler i Trondheim er enten nybygget eller totalrehabilitert i hennes periode. Det samme gjelder for kommunale sykehjem. I 2016 ble Trondheim Norges første storby med en forpliktende bymiljøavtale. Denne voldsomme omleggingen og oppgraderingen har pågått ufortrødent helt til torsdag.

Det har blitt hevdet at Rita har hatt det lett som ordfører siden hun har ledet byen gjennom en sammenhengende oppgangstid. Svaret kan være både ja og nei. Byvekst på steroider er sabla vanskelig, særlig om du er sosialdemokrat. Fra Rita ble valgt til ordfører i 2003 og fram til i dag har Trondheim fått om lag 60 000 nye innbyggere. Det er ikke enkelt å være ordfører i medvinds-storm når prosjektet ditt handler om at alle skal tilbys nærskole, nærbarnehage, nærsykehjem, nærhet til hjemmetjenester og ikke minst bolig. I dagens Trondheim er mer enn en fjerdedel av alle boenheter bygget under Rita Otterviks tid som ordfører. Vi er mange som kunne ønsket oss en mer omsorgsfull hånd i denne prosessen, men altså, det har hun aldri lovet bort.

Etter 20 år med et hode bøyd ned i kart og sakspapirer har Rita utviklet både ryggproblemer og en detaljkunnskap om Trondheim som kan skremme både politikere og byråkrater på flatmark. Hun har fotografisk hukommelse. Har bystyret behandlet en sak de siste 20 årene, husker Rita hver detalj. «Det e umulig å sætt’a fast vettu» sa en høyrepolitiker til meg i forrige uke. «Hu veit jo farsken mæ koss kapasitet vannledningan i Kroppanmarka har, og koss sykehjæm som itj har god nok ventilasjon. Vi må stå opp tidlig på mårran vess vi ska krangel me’a.»

Rita har vært lett å kjefte på for alt det hun ikke har vært interessert i. For eksempel kulturlivet unntatt breddeidretten, eller bybildet som sådan. Men politikere skal tross alt dømmes etter hvor mye de har gjennomført av det de gikk til valg på. Rita Ottervik har i 20 år styrt etter sin overbevisning, og har viet alle sine krefter til Trondheim. Hun har aldri presentert et mål om å skape det jeg og mine meningsfeller definerer som den vakre byen. I hennes visjon for Trondheim blir skjønnheten skapt gjennom byggingen av det gode samfunnet for innbyggerne.

Framtiden vil vise om vi i 2023 valgte bort Ritas gode samfunn mot å få en vakrere by.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!