Det startet med dialog mellom en professor ved NTNU og en rektor ved den videregående skolen på Frøya, og var startpunktet på samarbeidet «Brohodebevegelsen». Resultatet er at stadig flere studenter har blitt interessert i havbruk. Vi håper det fortsetter slik. Men hvorfor er det så viktig at studentene får øynene opp for havbruksnæringen?

Da oljen ble oppdaget på norsk sokkel, ble petroleumsingeniørutdanningen raskt opprettet. Næringslivet og utdanningsinstitusjonene skjønte at det måtte utdannes folk med spisskompetanse. Samme fart var det ikke da vi for alvor startet med fiskeoppdrett her til lands. Derfor tok havbrukssektoren og akademia på seg denne jobben gjennom prosjektet Brohode Havbruk 2050.

Norsk havbruksnæring var relativt enkel i starten. I dag er det en teknologitung bransje. Akkurat derfor er vi avhengige av at det utdannes folk med den kompetansen næringa trenger. Dette har Brohodebevegelsen klart å få til.

I løpet av de siste ti årene er det opprettet en egen havbruksingeniørutdanning, og studenter har skrevet over 400 havbruksrelaterte oppgaver. Mange av disse i samarbeid med aktører i havbrukssektoren. På denne måten får studentene en verdifull kompetanse og forståelse av havbrukssektoren, og sektoren får forskningsbasert kunnskap å støtte sine avgjørelser på.

Havbrukssektoren trenger også kandidater som har gått ulike veier for å komme inn i havbruket. Nettopp derfor har Brohodebevegelsen jobbet for at sivilingeniørstudenter fra ulike linjer skal kunne anvende sin kunnskap mot havbrukssektoren.

Dette er nå en realitet! Studentene fra for eksempel hydrodynamikk, robotikk, bioteknologi kan nå velge en fagpakke som gir dem innsikt i effekten av teknologiske innovasjoner på fisken og miljøet rundt. Slik klarer de å bidra til å optimalisere prosessene fra rogn til butikk.

I oktober feirer vi at Brohodekonferansen har vært et møtested for dialog mellom akademia og havbruksaktører i ti år. Der blir det fokus på det som stadig blir mer aktuelt; å finne de beste løsningene for ei bærekraftig, konkurransedyktig framtid for havbrukssektoren.

Som et foregangsland har Norge også et ansvar for å gjøre det på en måte som er godt innenfor bæreevnen til økosystemet. Vi må aldri slutte å jakte på de systemene og metodene som fører til lavere klimaavtrykk, bedre fiskevelferd og tryggere arbeidsplasser. Derfor spør vi oss før årets Brohodekonferanse: Vil det foreslåtte nye beskatningsregime bety noe for disse studentene som tar turen til Brohodekonferansen i år?

Det er vanskelig å spå. Det vi vet, er at studentene trekkes mot attraktive sektorer som gir gode forutsetninger for meningsfulle og spennende jobber. De ønsker å gjøre en forskjell. Det er nå opp til politikere, offentlige virksomheter og næringsaktører til å tenke langsiktig og skape tillit – sammen. Kun da kan den marine næringen konkurrere om de kloke hodene.

«Havbruk i Norge – en brytningstid for konvensjonelt merdbasert oppdrett?». Det er temaet for årets konferanse og jubileum. Selv om det er jubileum, blir det ingen mimrefest. Det har verken havbrukssektoren eller studentene tid til. Vi håper dialogen fortsetter – heldigvis er det flere enn professoren og rektoren som nå er med i samtalen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe