Kvinner som føder, blir mer og mer misfornøyd med tilbudet de får. Det skaper et opprør som regjeringen må ta på stort alvor.

Barselomsorgen i Norge er sannsynligvis bedre enn i de aller fleste andre land. Det kan vi slett ikke slå oss til ro med, for utviklingen går i feil retning. Knappe ressurser og et jag etter høyere effektivitet i helsevesenet gir mange kvinner en følelse av at fødselen foregår på samlebånd.

Dette er et problem både for samfunnet og for den enkelte. Tirsdag fikk vi vite at aldri før har norske kvinner født så få barn som nå. Fruktbarheten har stort sett gått nedover hvert eneste år siden 2009. Det fører til at vi får færre yrkesaktive, lavere skatteinntekter og færre som kan gi omsorg til de eldre.

Bedre barselomsorg er nok ikke tilstrekkelig til at fødselstallene stiger, men usikkerhet rundt fødsel trekker i feil retning. Enda verre er det at utryggheten er en belastning for hver enkelt kvinne.

Vi har nettopp fått en rapport om kvinnehelse som også er dyster lesning. Rapporten fastslår at kvinners helse har lav status, at kvinner ikke blir lyttet til og at helseplagene deres blir bagatellisert.

For 20 år siden lå dessuten kvinner i gjennomsnitt i over fire døgn på sykehus etter at de hadde født. Nå er de i gjennomsnitt på sykehuset i knapt to og et halvt døgn. Det er i teorien fornuftig at helseressursene blir konsentrert om selve fødselen. Likevel kan det å bli sendt hjem så fort, skape usikkerhet – særlig hvis fødselen har vært vanskelig.

Én av tre kvinner som føder, får tegn på depresjon etterpå. Helsevesenet må ta mer hensyn til den psykiske siden av en fødsel. Norske jordmødre er opptatt av alt dette. Også de protesterer mot mangel på ressurser og lav prioritering.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fikk nylig berettiget kritikk for at hun sa at organisasjonen Barselopprøret driver med «skremmeretorikk». Men hun har kommet kritikerne delvis i møte ved å be sykehusene se nærmere på finansieringen av føde- og barselavdelingene. Hun bør ikke nøye seg med at sykehusene ser på saken. Vi trenger endringer.