Situasjonen i bo- og aktivitetstilbudene i Trondheim er et politisk ansvar, og veien videre vil være et tverrpolitisk verdivalg.
Tiltakene som trondheimspolitikerne hittil har satt inn for å bedre situasjonen i byens bo- og aktivitetstilbud har vært langt fra tilstrekkelig når både ansatte, brukere av tjenestene og pårørende roper varsko i flere omganger, nå sist i kontrollutvalgets høring sist onsdag. De mange bekymringene som har kommet tidligere, burde ha vært en vekker for politikerne for mange år siden.
Jeg er ikke overrasket over historiene som kom frem under høringen. Mange av disse historiene, har vi hørt i ulike former gjennom flere år, både fra innbyggere som mottar tjenester fra Boa, deres pårørende og ansatte. Mens en avdelingsleder fortalte om hans opplevelse rundt vridning av fokus fra å yte gode tjenester til å yte forsvarlige tjenester, fortalte en annen om hverdagen som nærmeste leder til om lag 80 ansatte.
Rapport slakter tilbudet for utviklingshemmede i Trondheim
Representantene for de ansatte, fortalte om en arbeidshverdag som var preget av høyt sykefravær, lite tid til å jobbe faglig og historisk lav grunnbemanning. Alle fortalte også om gjentatte ganger hvor de har prøvd å varsle, uten å bli hørt av politikere. Dette synes å være et gjennomgående problem.
De jeg kjenner som arbeider i Boa, er dyktige fagpersoner som gjør sitt ytterste for å gi best mulige tjenester til innbyggerne. Engasjerte og kompetente fagfolk med stort hjerte for fagfeltet. Idealisme er ikke nok for å gjøre en god jobb – rammene må også være på plass for å gjøre en god jobb. Dessverre har vi assistenter, fagarbeidere, miljøterapeuter, avdelingsledere og enhetsledere som ikke kan tilby den standarden de mener er best, til de som trenger det mest.
Et samlet bystyre i Trondheim bør ta sitt ansvar på alvor og ta et oppgjør med sine unnlatelsessynder. For at Trondheim skal nå sine mål om en bedre hverdag for alle, vil samarbeid på tvers av partigrenser være nødvendig. Om de mange historiene ikke har vært en vekker før, bør det absolutt skje noe nå.
Siri Måsøval (32) var redd på natta. Da hun ba om hjelp, dukket det opp en mann hun aldri hadde møtt før
Da Siri Behrens Måsøval var på litteraturhuset tidligere år og fortalte sin historie, snakket hun med en politiker som ønsket å besøke henne, kanskje til og med ta ordføreren. Siri fortalte i høringen at hun ikke har hørt fra politikeren eller ordføreren i etterkant. Jeg tror mange av oss som fulgte høringen satt med en klump i magen etter at hun fortalte dette.
Vi lever i et samfunn som ikke ser på mennesker med nedsatt funksjonsevne som likeverdige samfunnsdeltakere. Politikere og samfunn kan ikke lenger velge å se på mennesker med nedsatt funksjonsevne som en ren utgift, når man i realiteten snakker om likeverdige mennesker med rett til å delta i, og være en del av, samfunnet.
Om kvaliteten på et samfunn måles ut fra hvordan de svakeste blir behandlet, er jeg stygt redd for at Trondheim ikke kom særlig godt ut etter Boa-høringen.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.