Rådmannens mest kontroversielle kutt rettes opp. Men det er ingen store sprell i de rødgrønngules budsjett.
Hvor mye penger må man flytte på for at det skal fremstå som klare politiske prioriteringer? 36,1 millioner kroner, ifølge de fem venstre-/ sentrumspartiene som styrer Trondheim. Alle de fem får noen forbedringer innenfor sine hjertesaker.
Oppskriftsmessig blir rådmannens generelle kutt i skolen på åtte millioner kroner rullet tilbake. Ikke like oppskriftsmessig settes det av åtte millioner til vedlikehold av byens veier. Dette er de største enkeltutgiftene de fem partiene rører på driftssiden.
Sammenlignet med opposisjonens budsjetter er det småtterier. Det er ikke unaturlig, når man ser på selve budsjettprosessen.
Rådmannens opprinnelige budsjett ga politikerne en stor utfordring, ettersom det var balansert på en måte flertallet ikke aksepterte. Dermed sendte de budsjettet i retur til rådmannen, med beskjed om å finne 115 millioner kroner. Med dette grovarbeidet i bunnen, er behovet for å gjøre endringer mindre. For flertallet handler det i stor grad om å luke ut de mest upopulære kuttene, i tillegg til å finne noen mindre beløp til hjertesaker.
Ikke dermed sagt at dette ikke betyr noe. Tvert imot. Mindre beløp er også viktig, for dem som rammes av kutt eller som får noe ekstra. Likevel virker 36,1 millioner kroner ganske lite i den store budsjettsammenhengen, som er på omkring 11 milliarder kroner når det gjelder drift. Den største innsparingen, på 12 millioner kroner, skal hentes på innkjøpsbudsjettet. Her er fire millioner allerede i boks. Å spare ytterligere åtte millioner innefor en milliardpost kan virke som en smal sak.
Hovedretningen etter de rødgrønngule endringene blir med andre ord som rådmannen har foreslått. De store forskjellene i Trondheimspolitikken går nå mellom de som i hovedsak er fornøyd med rådmannens kurs, og de som krever betydelige endringer.