Her er et forslag til tema for en nysgjerrig forsker: Hvorfor greier ikke trønderske politikere å bli enige om større samferdselsprosjekter?
Vi journalister klager ikke. Det gir oss stoff når fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) og et knippe ordførere på Innherred prøver å spenne kråkefot på regjeringen. Det gir også saker å skrive når lederen i Stortingets transportkomité, Linda Hofstad Helleland (H) er fortvilt og frykter at det ikke blir noen ny godsterminal i trondheimsområdet. Krangel for åpen scene og krav om omkamp er godt stoff. Men det er ikke nødvendigvis godt for landsdelen.
For ett år siden kunne transportbransjen og politikerne puste lettet ut. Da gjorde samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) det som regjeringer og statsråder før ham har sluntret unna: Han tok en beslutning om at et nytt logistikknutepunkt skal bygges sør for Trondheim.
Men det er ingen stor overraskelse at det igjen har oppstått uenighet som truer hele prosjektet. Derfor er det likevel ikke sikkert at det blir bygd noen godsterminal på Torgård, slik Jernbaneverket har anbefalt. Kravet fra flertallet i fylkestinget i Sør-Trøndelag og bystyret i Trondheim om samlet utbygging truer med å torpedere arbeidet med å få Torgård inn på neste nasjonal transportplan (NTP), som skal vedtas i Stortinget i 2017.
Hva er det som gjør at trøndere krangler så busta fyker om vei, jernbane og logistikknutepunkt? Spørsmålet bør vekke akademisk interesse. Mens trønderne krangler, greier vestlendingene å bli enige igjen og igjen. Resultatet er at de lykkes, vi gjør det ikke. På Vestlandet bygges den ene veien etter den andre, delfinansiert med statens penger. Delegasjoner av vestlendinger med omforente budskap blir lyttet til når de går i departementale og parlamentariske korridorer.
Den neste trøkken vi kan få i fleisen er storstilt opprusting av ikke én, men to, veiforbindelser mellom Vestlandet og Østlandet. Både i Oslo og Bergen er det skrikende behov for de godsterminal-pengene som Trondheim kanskje må vinke farvel til.
Kampen om godsterminal en ikke bare et spørsmål om hvem som skal stå først i køen av østlendinger, vestlendinger og trøndere. Det handler også om at transportbransjen trenger forutsigbarhet for å kunne bringe frem varer og at det kan bli enda flere vogntog på hjul gjennom Østerdalen. Usikkerheten som er skapt, kan også true planer om opprusting av Dovrebanen.
Trønderen er en kranglefant. Han vil gjerne ha varer, men vil helst at omlastingen skal bråke og være stygg hos naboen, ikke hos ham selv. Derimot er han raus med vestlendingene. Uten kamp lar han dem få den ene statlige transportmilliarden etter den andre.
Vi krangler oss imellom. Men snille med fremmedfolk, det er vi!