Sverige og Norge gror tettere sammen. Av det kan det vokse frem mye godt. Hvem kunne for eksempel ha tenkt seg at en nordmann kunne bli Sveriges største tv-stjerne?
Du kan møte dem over alt. I restauranter, på hoteller, på sykehus, i barnehager eller på våre byggeplasser. I stort antall har svenske ungdommer søkt jobb i Norge de siste årene. Synes du som meg, gjør de en strålende jobb. Arbeidsvillige, serviceinnstilte og blide. Svensk ungdom har gjort landet vårt morsommere og bedre å bo i.
Dette har nok ikke skjedd fordi svenskene plutselig har fått øynene opp for nabolandet i vest. Det er hovedsakelig to grunner til denne folkeflyttingen. Sverige har en meget høy arbeidsledighet blant unge arbeidssøkende, og vi mangler arbeidskraft. Månedslønningene i Norge ligger både 10 og 15 000 kroner over det de kan forvente i sitt hjemland. Noen sparer opp penger i en periode og drar hjem igjen. Noen blir lenger, kanskje for godt?
Samtidig kjøper nordmenn feriehus og leiligheter i Sverige. I vårt område gjelder det for eksempel Storlien og Åre. Mange har god økonomi, og feriehusene på den andre siden av grensen er langt billigere enn hus med tilsvarende standard hos oss.
På denne måten kan vi snakke om at våre to land knyttes tettere sammen. I omfang skjer dette mest på Østlandet. Men også i Trøndelag er utviklingstrekkene tydelige.
Jeg tror vi er vitne til noe som kan få varig betydning for forholdet mellom Norge og Sverige.
Da jeg vokste opp, så jeg på Sverige som storebror. De hadde langt flere innbyggere. Kronen var mer verdt. De hadde verdensindustri. Til og med biler kunne de lage og selge. For ikke å snakke om veiene. De var bredere og rettere og tillot større fart.
Tilsvarende opplevde jeg at svenskene så på oss naboer som lillebror. Vi hadde vakker natur og noen gode skiløpere. Så mye mer var det kanskje ikke folk flest merket seg ved oss.
Vi ble kjent med svensk kultur gjennom tv. Deres underholdningsartister ble våre. Samtidig lærte vi oss de vanligste svenske ord og uttrykk. I Sverige var NRK uaktuell. For å bli forstått, måtte vi derfor snakke svensk når vi besøkte nabolandet.
I 1978 skjedde det noe som mange håpet ville bli en ny tid for samarbeidet mellom Norge og Sverige. Etter lang tids hemmelige forhandlinger på høyt plan, ble den såkalte Volvo-avtalen presentert. Norge skulle få en betydelig eierandel i svensk bilindustri. Svenskene skulle få en andel i det norske oljeeventyret.
Det ble aldri noen avtale. Mistenksomheten var for stor. I ettertid vil nok mange si at svenskene tapte mest på forhandlingsbruddet. I virkeligheten tapte begge parter. Eksperter har regnet ut at Norge kunne ha tjent omtrent 130 milliarder bare på sin andel av Volvo. Mye mer kostbart var det at drømmen om et sterkere Norge-Sverige også fikk et alvorlig skudd for baugen. Det ble verken noe av Telia og Telenor eller Norge og svenske jagerfly.
I dag er det annerledes. Selv om Sverige fortsatt er større enn oss, har vi nå mer penger enn dem. Utviklingen av oljeindustrien i Norge har gitt oss en så sterk økonomi at vi er blitt annerledeslandet. Mens det hos oss nesten ikke er arbeidsledighet, er ungdomsledigheten i Sverige rundt 25 prosent. Det har ført til stor innvandring fra Sverige til Norge. I dag er det rundt 30 000 svenske innvandrere hos oss.
Mange bransjer ville ikke ha klart seg uten svenskehjelpen. Restaurantbransjen er kanskje mest synlig. Men går man inn på nettstedet Norge-Sverige.se, får man et godt innblikk i hvorfor Norge lokker. I listen over ledige jobber står det at Norge søker 7000 ingeniører, 4000 snekkere og 3000 sjåfører. For å nevne de tre største gruppene.
Våre naboland har ønsket strukturert samarbeid på mange plan. I praksis er resultatene nokså små. Det er først når lønnsforskjeller blir store og ulik etterspørsel i arbeidsmarkedet utvikler seg ulikt, at noe skjer.
I høst spiste jeg lunsj sammen med lenshøvding Britt Bohlin i Jämtland. Hun var svært opptatt av å styrke samarbeidet over grensene i vårt område. Politikerne snakker mye sammen. En moderne jernbane mellom Trondheim og Östersund står høyt på dagsorden. Men ofte tar det lang tid før de praktiske resultatene kommer.
For eksempel har vi i vår region en unik mulighet til å utnytte og utvikle «vinterlandet». Sverige og Norge dominerer i skisporet. Trønderne er best i verden. Rett over grensen trener og bor de fleste svenske langrennsløpere og skiskyttere, både blant menn og kvinner.
Forskere har studert hvorfor det er slik at nettopp dette området får frem så mange verdenstopper. Svaret er enkelt: Her vi bor er vinteridrett kultur.
Det burde vi utnytte langt bedre, både i turisme og som storarrangør av mesterskap. Jeg har før skrevet at Trondheim og Östersund bør samarbeide om å arrangere olympiske vinterleker. Mest for ringvirkningenes skyld.
Jeg er helt sikker på at slike prosjekter er langt enklere å få til når vi blir knyttet tettere sammen kulturelt. At noe skjer er dette et godt eksempel på:
Svensk tv har på sine nettsider laget en egen seksjon «bättra din norska». Her er det utarbeidet en lang liste over norske ord og uttrykk som lett kan misoppfattes. Det kan jo vi også tenke over. For når vi sier «ikke så verst», oppfatter svenskene det som om vi har det ille.
Vi kan altså styrke samarbeidsmulighetene ved å vite mer om hverandre. For et par uker siden besøkte jeg Östersundsposten. Sjefredaktør Hans Lindeberg og jeg er enige om at vi skal utvikle en nyhetstjeneste på våre nettsider som gir trønderne bedre oppdatering av nyheter fra Jämtland og svenskene bedre nyhetsoppfølging fra Trøndelag.
En kjenning i restaurantbransjen med god kjennskap til svensk arbeidskraft slo bombastisk fast: Slå Norge og Sverige sammen til ett rike!
Det tror jeg ikke er et godt prosjekt. Men selv om våre land er forskjellige på mange områder, skal det godt gjøres å finne to land som har mer til felles. Nettopp det er en mulighet. Men også et ansvar å utnytte.
Når vi nordmenn sier at vi burde skape flere bedrifter sammen, oppfatter svenskene det som bragder. Men det er kanskje det samme når alt kommer til alt.