NTNU investerer i kvalitet når man innfører femårig lektorutdanning denne høsten.
Høsten 2013 starter NTNU med en forbedret 5-årig lektorutdanning som likner den finske suksessmodellen. I Finland har alle lærere undervisningskompetanse i to fag, det ene med mastergrad. Den nye modellen gir alle en sterk faglig spesialisering. Praksisomfanget skal økes med 45 prosent, og studentene skal ut i praksis allerede første høst i studiet.
Alle vet at det å satse på læreren er en kjempegod investering. NTNU tar sin del av ansvaret ved å gi Norge de aller beste lærerne for ungdomsskolen og videregående skole, lektorene. En ny rammeplan for lektorutdanningen har vært under arbeid det siste året. Det skal mer praksis inn fra første semester, og i de fleste semester. Vi har jobbet med dette et år og er klare for å gi studentene et utdanningsløp som vil utvikle dem til Norges beste lektorer. Som eneste universitet i Norge begynner NTNU med den nye praksisorienterte 5-årige lektorutdanningen allerede i høst.
Fra høsten vil praksisomfanget økes med 45 prosent, og studentene skal ut i praksis allerede i det første høstsemesteret.
Ti av Norges universiteter og høgskoler tilbyr 5-årig integrert lektorutdanning innen realfag, språk og samfunnsvitenskapelige fag. Begrepet integrert brukes for å signalisere at de som tilbyr en 5-årig lektorutdanning tilbyr en hel «pakkeløsning» der resultatet er gitt ved oppstart i første semester: studenten utdanner seg til lektor. Lektorutdanningene utdanner lærere fra og med åttende trinn i ungdomsskolen til og med tredje klasse i videregående skole. Studentene som velger lektorutdanning har generelt svært gode karakterer. For å komme inn rett fra videregående skole er gjennomsnittskarakteren for noen av lektorutdanningene nesten fem. Antall søkere per studieplass har vært oppe i mer enn seks per plass på én av disse lektorutdanningene – lektorutdanningen i historie ved NTNU.
Lektorutdanningen skal styres etter en ny forskrift som ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet 18.03.13. Målet er å få til en kvalitetsheving av lektorutdanningene for trinn 8 - 13, og å tilby lektorutdanninger som svarer på samfunnets og skolens behov for lærerkompetanse. Vi har stor tro på dette. Alle som har gått på skolen vet hvordan en god lærer kan vekke engasjement, interesse og kunnskapstørst. Eller motsatt: hvordan en uengasjert lærer kan drepe enhver entusiasme. Læreren er en nøkkelfigur: Et høyt kompetansenivå kan vi bare oppnå gjennom en skole i toppklasse. Norge har hatt en framgang i de siste europeiske undersøkelsene som kartlegger elevenes kunnskapsnivå, men resultatene er ikke sammenliknbare med elevene i suksessnasjonen Finland leverer. Derfor er en bedre lærerutdanning Norges smarteste investering.
Fra grunnskolens første trinn, via ungdomsskole og videregående opplæring, til videre utdanning på høyere nivå, går det en spiral, et økologisk hjul der alt henger sammen med alt. Gode studenter inn gir gode elever ut.
Økt mengde praksis øker skolenes medinnflytelse på praksisopplæringen av lektorstudentene. Skolens lærere må ha veiledningskompetanse for å kunne veilede lektorstudentene som er på skolen for å ha sin obligatoriske praksisopplæring.
I den nye lektorutdanningen er det lagt vekt på å styrke integreringen ved å øke samspillet mellom teori og praksis. Dette vil bidra til å legge et mer systematisk grunnlag for lærernes yrkesutøvelse og kompetanseutvikling. Teori og praksis undervist integrert vil tydeliggjøre for lektorstudentene hvilket yrke de forbereder seg for, på lik linje med flere års vellykket erfaring med problembasert læring (PBL) – teori og praksis hånd i hånd – ved NTNUs medisinstudium. Lektorutdanningen er også en utdanning med et sterkt faglig innhold. Ved NTNU vil sterke miljø innen disiplinfagene være involvert i den integrerte utdanningen som bidrar til et meget solid faglig fundament. Studentene får undervisningskompetanse i to skolefag, det ene på masternivå.
En studie fra Høgskolen i Buskerud i 1999 viste at elevene får økt kunnskapsnivå når antall lektorer øker i den videregående skolen. I 2008 presenterte Senter for økonomisk forskning resultater som entydig sier at økt lærerkompetanse gir økte elevresultater. Den nye lektorutdanningen likner den finske suksessmodellen, hvor alle lærere har mastergrad og høy faglig spesialisering. NTNU ser det som en viktig samfunnsoppgave å styrke norsk skole og fremme et sterkt faglig læringsmiljø med stort læringsutbytte for den enkelte elev.
Styrkingen av lektorutdanningen er viktig for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Elevene som starter på skolen i første klasse i høst kommer til å utgjøre vår arbeidskraft fram til 2075. Elevenes kompetansenivå vil direkte virke inn på norsk økonomi og dermed på mulighetene til å skape velferd, trygghet og utvikling. Vi vet at vi er midt i en valgkamp. I løpet av de nærmeste ukene vil vi se tydeligere og tydeligere at temaet «god skole» vil prege valgdebattene. Det er bra. Et høyt ambisjonsnivå for norsk skole og god gjennomføringskraft er nødvendig for å heve kvaliteten innen skole og utdanning – selve grunnmuren i den norske velferdsstaten og kunnskapssamfunnet. Utfordringen må ikke glemmes når valget er over. Jobben må gjøres hver dag, i lang tid, hvis vi skal klare å bygge og vedlikeholde et godt kunnskapssamfunn i framtiden.