En varslet innstramming blir strammere, men neppe større enn nødvendig i lys av gjeldskrisen ute.
Tiden er overmoden for ansvarlighet, forsiktighet og orden i budsjettene. Derfor er det ikke så overraskende at statsminister Jens Stoltenberg varsler tøffere tiltak i statsbudsjettet til uken enn det som ble signalisert i månedene før valget. Overfor partiets landsstyre i går var budskapet klinkende klart: Nå handler det om å holde igjen på pengebruken av hensyn til arbeid, rente, bolig og næringslivets konkurransekraft.
Knapt noen av medlemmene i Aps øverste organ mellom landsmøtene var uenig med statsministeren, selv om de kan komme til å mislike konsekvensene når de vender hjem til lokalpolitikken. I fjor på denne tiden la finansminister Sigbjørn Johnsen frem et budsjett som ikke bare var grått, kjedelig og profilløst. Det var i tillegg ganske romslig i bruk av oljepenger, selv om marginene lå i underkant av den såkalte handlingsregelen.
I mellomtiden har norsk økonomi hatt en pen vekst. Målt mot mange europeiske land er vi i en suveren særstilling. Renten er på nivå med arbeidsledigheten, altså meget lav, og skatteinngangen har gitt nye kroner i statskassen hver dag. Det er en del av virkeligheten Stoltenberg ikke snakker høyt om, fordi han har et sterkt behov for å skape kriseforståelse. Selv om mange ser faresignalene ute, er det krevende å få aksept for innstramminger i offentlige budsjetter når alle med fast arbeid opplever vekst og velstand her hjemme.
Tolker vi statsministeren rett, vil budsjettet som kommer neste torsdag inneholde reelle kutt. I så fall er det første gang de rødgrønne kutter siden de fikk makten i 2005. Omtrent uten unntak mener de økonomiske eksperter at kutt nå er nødvendig, men politisk er det ikke populært å bevilge mindre til gode formål. Stoltenberg sier det kommer mindre enn forventet, men det er en vanskelig størrelse. De fleste ordførere har alltid ventet mer enn de får – også når de får mye mer. Andre sektorer som har fått mange milliarder ekstra – som vei og jernbane – har på ingen måte imponert med hva de fått ut av pengene målt i kilometer. Jernbanen har ikke en gang maktet å bruke opp bevilgningene.
Når et grått og kjedelig budsjett skal gjøres enda gråere for neste år, blir det mest spennende å se hvem det rammer. Tre år etter forrige finanskrise synes det åpenbart at statsfinansene må ta høyde for at en ny krise kan slå inn over landet. Alt annet vil være å oppfatte som uansvarlig, fordi ingen vet hvordan det går med land som Hellas, Italia, Portugal, Spania og Irland.Jens Stoltenbergs ansvarlige linje er selvsagt avklart med regjeringens to utgiftspartier, SV og Senterpartiet. De har trolig lite å se frem til. Særlig kriserammede SV, som tapte valget og har tapt de fleste sakene i regjeringen, går nok en mørk høst i møte. Hadde partiet fortsatt hatt finansministeren, som i sin tid gjorde en fenomenal jobb under finanskrisen, kunne kanskje til og med SV ha hentet velgere på ansvarlig styring. Men den tiden er forbi.
Etter lokalvalget er situasjonen en annen. Statsministeren snakker ikke om rødgrønne fremtidsutsikter, men om samarbeid med sentrum. Han skryter for eksempel av Ap-ordførere som Rita Ottervik, som har innledet samarbeid med KrF uten at det var nødvendig for å ha flertall. Frem mot 2013 vil statsministeren gjøre Ap til samarbeidspartiet. Det rødgrønne er en selvfølge. SV blir nesten ikke nevnt og er i realiteten glemt.
Den lange valgkampen har startet. Og sentrum er i sentrum.