Ingen ville ha trikken i Trondheim bortsett fra Boreal. Nå som vi gjennom 18 år har gjort Gråkallbanen til en suksesshistorie, ønsker Trondheim kommune å ta den fra oss. Det er både historieløst og lite gjennomtenkt.

Nedleggelsen av Gråkallbanen i 1988 ble markert med prosesjon foran trikken og sørgebånd på vognene. Foto: Boreal

Høsten 1916 ble det avholdt generalforsamling i A/S Graakalbanen, som skulle etablere sporveisdrift mellom sentrum og Bymarka. I 1966 overtok Trondheim kommune Gråkallbanen, og i 1988 vedtok samme kommune å legge ned den siste linjen. To år etter ble AS Gråkallbanen etablert, igjen som et privat selskap i regi av byens innbyggere.

Høsten 2004 satt jeg i Stavanger, som leder for transportselskapet som i dag heter Boreal, da telefonen ringte. Den som ringte presenterte seg som daglig leder for Gråkallbanen, og lurte på om han og styreleder kunne komme til oss for å fortelle om et spennende selskap. Vi fikk høre en imponerende historie om kreative, energiske og motiverte medarbeidere, som på tross av begrenset markedsgrunnlag, minimal offentlig støtte og null kapital, hadde klart å holde liv i driften på Gråkallbanen i 14 år.

Selskapet hadde akutt behov for mange millioner kroner til oppgradering av banen. Vi forsto at selskapet også hadde fortalt samme historie til både Trondheim kommune samt flere transportselskaper, uten å høste interesse.

Medarbeiderne, miljøet og kulturen var spennende, men forutsetningene for å tjene penger var usikre. Vi vurderte likevel at kompetansen og kulturen var verd den økonomiske risikoen. Deretter gikk prosessen raskt. Våren 2005 ønsket aksjonærer og ansatte oss velkommen som nye eiere og ny arbeidsgiver. Det var rundt 700.000 passasjerer på banen i 2005.

I 2009 skiftet selskapet navn til Boreal Bane, og i årene etter har det lille miljøet på Munkvoll klart å drive Gråkallbanen med ekstremt høy punktlighet, regularitet og landets høyeste kundetilfredshet. Dette har medført at trafikken i fjor for første gang passerte 1,1 millioner passasjerer. Så langt i 2023 har vi hatt en økning på 22 prosent sammenlignet med fjoråret.

Samtidig som det har vært levert et svært godt transporttilbud, har selskapet utviklet nye tjenester som vedlikehold av jernbanespor og eget lakkverksted. Boreal Bane er også bygget opp til å bli en viktig lærlingebedrift, ikke bare i fag knyttet direkte til bane.

Nå ønsker Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune å overta Gråkallbanen selv. Fylkestinget har vedtatt å legge egenregi til grunn for videre utredninger.

Vi minner om at Trondheim kommune allerede har lagt ned trikken én gang tidligere, og at verken kommunen eller andre hadde ønske om å opprettholde trikken da vi kjøpte den. Hvorfor skal kommunen overta en bane de ikke ville ha? Hvorfor er det en god idé å drive nå, og ikke da? Har kommunen et apparat som er kvalifisert til å drifte banen eller skal det bygges opp en ny avdeling? Hva vil dette koste kommunen, har de et budsjett for det, og er det god bruk av skattebetalernes penger at kommunen skal drifte trikk? Tror de at det offentlige kan drive banen bedre og billigere enn vi kan?

Det er 18 år siden vi kjøpte Gråkallbanen. I denne perioden har vi bygget stein på stein og gjort trikken til det den er i dag. Hadde det ikke vært for Boreal og våre dyktige medarbeidere, hadde det antageligvis ikke vært noen trikk i byen. Skal Trondheim ha en trikk i fremtiden, må den drives av noen som kan trikk, vil drive trikk og som evner å utvikle driften over tid, i gode og onde dager.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.