Helse Midt-Norge fikk i 2016 i oppdrag å være utprøvingsregion for den nasjonale visjonen «Én innbygger - én journal». Vi hadde et annet journalsystem enn resten av landet, og nytt system ble samtidig nasjonal pilot. Man valgte journalsystemet EPIC fra USA, og dyktige kolleger ble ansatt for å unngå alle feil og mangler kjent fra EPIC i Danmark og Finland. Etter hvert hørte vi at de andre helseforetakene IKKE ville ha EPIC, men heller videreutvikle sitt norske journalsystem DIPS.

Midt-Norge ble nok en gang annerledes enn resten av landet, og narrativet endret seg: Vi laget ikke lenger løsningen for hele Norge, men var en pilot for felles IKT-system for primær- og sekundærhelsetjeneste. Visjonen om et felles nasjonalt journalsystem syntes dermed oppgitt. Helse-Norge opprettet i stedet «Akson» – et system for utveksling av helseinformasjon i hele landet. Akson ble imidlertid skrotet av helsemyndighetene i 2020 etter 22 milliarder offentlige kroner – men denne fiaskoen gikk ikke direkte ut over ett helseforetak, dets pasienter eller helsepersonell.

Helse Midt-Norges pilotprosjekt blir nå en isolert øy, der oversettelse og tilpasning av et amerikansk gigant-program kjøpt med 10-års kontrakt betales av 15 prosent av Norges befolkning. Det er brukt over fire milliarder, mens økonomien ellers er hemmelig. Visjonen er for lengst en utopi. Fastleger vil ikke kjøpe EPIC og sykehusleger med kompliserte pasientforløp opplever programvaren som en tre-dimensjonal labyrint med elendig skilting. Ukentlig kommer nye «bomber» om forsvunnet kommunikasjon og mislykkede feilrettinger. Mantraene «Det er ingen vei tilbake», «Det er dette systemet vi vil ha», og «Det blir bra til slutt» synes helt virkelighetsfjerne.

Selvfølgelig finnes andre veier. Vil vi ha eneansvar for et dyrt og dårlig system? Vet pasientene at leger sliter med å få oversikt når det haster eller blir komplisert, med risiko for feilbehandling? Det har ikke blitt «bra til slutt» etter seks år i Danmark. EPIC er dessuten konstruert for å slippe informasjon inn, men ikke ut. Pasienter som enkelt kan ta sitt kundeforhold annensteds er «bad for business» i USA. Jo lengre vi bruker EPIC, desto grundigere kjøres skuta på grunn.

Helse Midt-Norge fikk et nasjonalt oppdrag. Pilotprosjekters natur er at de evalueres for å avgjøre videre kurs. Her viser piloten åpenbart at dette ikke fungerer. Hvor er Helsemyndighetene? Er styrmann på broen? Hvorfor stanser de ikke pilotprosjektet? Hvordan kan de tillate at Midt-Norge styrer mot økonomisk ruin og et dårligere, farligere helsetilbud?

Visjonen om en nasjonal løsning tilsier at Helse-Midt innlemmes i strategien til resten av landet. I mellomtiden kan gammelsystemet Doculive reaktiveres på St Olavs all den tid resten av sykehusene i Midt-Norge fremdeles bruker dette. Helsemyndighetene må erkjenne at avsvidde milliarder og kontrakten med EPIC er dyrekjøpt lærdom, og sette ny kurs. Myndighetene stoppet Akson, men hvorfor toer de sine hender mens Midt-Norge grunnstøter?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!