Høyre viser vilje til store reformer. Ap vil reparere det som ikke fungerer. Men de snakker om de samme sakene.
Noen timer etter at Høyre hadde lagt frem utkast til nytt partiprogram i går, holdt statsminister Jens Stoltenberg sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre. Leder av programkomiteen i Høyre, Bent Høie og nestleder Linda Helleland, snakket om helse, skole, samferdsel og det private næringsliv. Jens Stoltenberg snakket først varmt om det private næringsliv, så kom skole, samferdsel og helse. Hva som kommer først har sin betydning.
I skolepolitikken retter begge partiene blikket mot lærerne. De vil gjenreise lærerrollens autoritet og prestisje, og gi lærerne etterutdanning. I næringspolitikken sier Høyre: –Vi vil gjøre ryggsekken til norske bedrifter lettere. Jens Stoltenberg sier slik: –Det må bli enklere å starte og drive næringsvirksomhet. Ingen snakker om EU-medlemskap, og bare Stoltenberg snakker om høyresidens skattelettelser. Høyre ønsker helst ikke å snakke så høyt om den saken.
Det er fortsatt forskjeller både i smått og stort mellom de to største partiene. Men begge retter budskapet inn mot den velstående og urbane middelklassen, som gjerne ønsker litt forandring til det bedre, bare det ikke blir for mye. Høyre har nå lansert mange små saker som markerer avstand til Ap. Men saken med størst symbolkraft blant de mange små –Høyres ja til å beholde fagforeningsfradraget – er en sterk illustrasjon på et parti i bevegelse både mot sentrum og fagbevegelsen.
Den største forskjellen mellom Ap og Høyre slik de nå profilerer seg ett år før valget, er viljen til nytenkning og reform. Etter å ha styrt landet siden 2005 har Jens Stoltenberg så mye å forsvare at han heller vil reparere enn reformere. Dessuten er det klare grenser for Stoltenbergs frihet sammen med SV og Senterpartiet. Mens Stoltenberg vil gå til valg på stø kurs, varsler Høyre en meget omfattende reform av offentlig forvaltning og landbrukspolitikken. Det er en sterk utfordring for den rødgrønne makten, som sliter med fornyelse og bygger nye tollmurer rundt landbruket.
I programutkastet fra Høyre blir det statlige fylkesmannsembetet strippet for makt, fylkeskommunen lagt ned og kommunene tilført oppgavene som i dag ligger på fylkesnivå. Det innebærer en betydelig maktforskyvning fra sentrale myndigheter til lokalt nivå. Forslagene betinger store reformer, som vil tvinge frem en kommunesammenslåing av et omfang vi neppe har sett maken til, dersom ideene blir gjort til virkelighet. I tillegg vil Høyre gi bøndene mer frihet på egen eiendom. Mange i Ap har tenkt de samme tankene. Men i regjering med Sp er alt låst fast: Ingen kommune er for liten, ingen skjerming av landbruket er for stor. Derfor treffer trolig Høyre et ømt punkt i det rødgrønne samarbeidet.
Jens Stoltenberg valgte i går skattelette som sin fremste kritikk av høyresiden, der Høyre og Frp blir slått sammen som hovedmotstander. Det gir mer politisk kraft. Uten Frp er det nesten ikke motstand å hente for Stoltenberg. Skattelettene Høyre nå angir er mindre enn det partiet fikk til i Bondevik-regjeringen. Det var drøyt 20 milliarder kroner. Og Stoltenberg har ikke endret skattenivået han overtok, men holdt fast ved 2004-nivået. Forskjellen mellom da og nå er et statsbudsjett som nesten er doblet, fra vel 600 milliarder kroner til rundt 1100 milliarder i budsjettet som kommer om to uker.
Det er ikke lett å være enig om så mye, når motstand skal til for å mobilisere velgerne.
Men de får det nok til.