Fredstegn på hvert gatehjørne, trikkevogner som sliter i oppoverbakker og forlatte steder hvor menneskerettigheter ble brutt over en lav sko. Velkommen til lukten av kokte krabber, velkommen til San Francisco!
Roperten knitrer og mannens engasjerte tale drukner i en elektronisk suppe. Han har mistet jobben på uredelig vis og søker (norske) forbundsfeller. Tonefallet blir skarpere og volumet økes. Jeg nikker anerkjennende til gutta på gulvet, dette er blue-collar Amerika.
De jobber hardt, har lange dager og timer, betaler sin skatt og oppdrar barna sine til å gå i kirken, støtte presidenten og være patriotiske borgere. Livet leves etter den tvilsomme lovnaden om den ”Den Amerikanske drømmen.”
Arbeidsgiveren har outsourcet fergen han jobbet på, den skal nå frakte pengesterke turister på sjampanjecruise under Golden Gate. Han er ikke fin nok for selskapets nye profil. Mannen står ribbet tilbake på gaten i San Francisco og bruker sin grunnlovs gitte rett til å protestere mot den urett makta begår.
- Ungene slutter ikke å spise selv om jeg ikke er bra nok for fint folk.
”Bush got `im again!”
Torget på Fishermans Warf syder av liv, farger og forskjellige mennesker med bikkjer i bånd. Lukten kan overvelde selv den mest garvede kystfisker. Maritime skapninger i alle størrelser kokes, stekes, rulles i chili, bakes i kokos og friteres. Dette er en turistfelle av den mest sjarmerende sorten.
Latterkulene ruller nedover gatene og folk kaster seg rundt for å se hva det er som skjer. The famous Bush-man (buskmannen) har slått til igjen!
I følge lokale historier har den fargede mannen sittet på den samme bruskassen i tjueåtte år og gjemt seg bak et hjemmelagd buskas. Intetanende turister får sitt livs sjokk når han skyter frem fra greinene med et dypt brøl.
- BRØØØØØØØØØØØH!!!
Den mellomgamle kanadenseren belønner innsatsen med å skvette mange skritt bortover gaten og utstøte et pikeaktig hyl. Latteren runger og den rødmende turisten forsvinner fort i mengden.
- Bush got `im again! Folk gliser fra øre til øre og mannen i buskaset humrer fornøyd mens han speider etter neste offer.
Trikk og Mark Twain
Byen hevder å ha verdens eneste rullende landemerke. De sjarmerende trikkevognene er godt synlige i bybildet der de snegler sin vei oppover bratte bakker stappfulle av turister fra hele verden.
Jeg vet at byen er kjent for tåke og kjølig vær og tenker umiddelbart på følgene et lett snøfall eller en frostnatt kunne fått for transporten i en by bygd som en berg- og dalbane.
Trikkekonduktøren, en ung og velfødd spansktalende amerikaner, vitser i vei og høster applaus. På mitt spørsmål om snø og is forteller han muntert at de hadde snø i 1998.
- Det var et helvete i 20 minutter, sier han. Det glitrer i gulltenner.
Mark Twain sa at den kaldeste vinteren han hadde opplevd var sommeren han tilbrakte i San Francisco. Likevel viser værgudene seg fra sin mest sjarmerende side og bader the Bay Area i solskinn og varmegrader.
Døden på to hjul
Det er innbydende forhold for sykkelturer langs strendene mot majestetiske Golden Gate Bridge. Den føyer seg inn i rekken av store amerikanske symboler på rettferdighet og demokrati.
Jo da, den Gyllne Porten kan absolutt gi Lykkes Portal konkurranse og dens utslettelse verdsettes sikkert til en ekstra tjue-tredve jomfruer i paradis på Islamistiske terroristorganisasjoners årsmøter. Bruen svaier svakt i vinden og utsikten fjerner raskt bekymringene for sjanseløse ”politiske” virkemidler. Andre farer truer dog.
En flokk konkurransesyklister passer i stor fart på en hårsbredds avstand. De får trønderske gloser med seg på ferden mot mål og mening.
Nasjonal klippetro
Snart er 9 miles tilbakelagt på hjul. Husene i småbyen Sausalito kler åsene i ”alternative” farger og det er lang kø til fergen som går tilbake over bukta til Fishermans Warf.
Jeg teller nye fregner mens jeg slurper is på kaia og konstaterer at solen har gjort sitt i dag.
Ute på bøljan blå nytes iskald pils mens sjøsprøyten står opp på alle kanter. De kraftige strømningene var et stort problem for de innsatte på Alcatraz og mulighetene til å svømme seg over til friheten i byen var forsvinnende små. Om man da rakk fram til vannkanten før hett bly gjennomboret ryggen.
”Klippen” bryter bølgene og er et grusomt monument over svakhetene i det amerikanske systemet, fengselet står fjellstøtt i hjertet av San Francisco. Det er riset bak speilet for nasjonen som hevder å kjempe for frihet, verdighet og menneskerettigheter på verdensbasis.
Peace and love
Menneskene i `Frisco er varme og varierte, dette er i sannhet en mangfoldighetens by. Det er ikke for ingenting at den regnes for å være den mest liberale byen i California, de fleste trives med sitt her. Uansett hva det er.
De ”innfødte” morer seg stort over byens unge borgermester som nylig ble avslørt sammen med sin kampanjesjefs kone. Nå sender han seg selv til avvenning. For alkohol riktig nok - ikke utroskap.
På tampen av dagen surrer jeg rundt i egne tanker og fordøyde inntrykk og som snytt ut av en klisjé går jeg meg på en gammel hippiehomse. Han er midt i en setning da jeg avbryter han med min klossethet, men det gjør ingenting sier han med et smil før han trekker pusten og fortsetter;
- ¿be suure to weaaar some floowers in yoour haaair, if you’re gooing to Saan Fraanciscoooo.
