Jeg skjønner at Grethe Aasved er bekymret for de ansatte ved St. Olavs hospital. Jeg er også bekymret for mine kollegaer – i alle yrkesgrupper. Den kjente leken fra Nytt på nytt er i gang: «Hvem skal ut?». Sengeposter som opplever en stadig økende kompleksitet i pasientgruppen, hvem skal ut? Radiologi som er overbelastet og har sprengt kapasitet, hvem skal ut? Lab som skal gi svar på om pasienten har kreft, multiresistent mikrobe, alvorlig elektrolyttforstyrrelse, hvem skal ut? Intensiv og operasjon som skal være en av pilarene i samfunnets beredskap – hvem skal ut? Merkantilt som holder kontroll på ventelister, timer og pasientflyt – hvem skal ut? Jeg kunne fortsatt med renhold, portører, logistikk og forsyning. Jeg opplever ikke at det er noen som går med overkapasitet.

Hvem er det som har en så nytteløs jobb at den kan kuttes uten at arbeidsoppgavene skal overtas av andre? Hvem er det som har så lite å gjøre i jobben sin at de kan absorbere arbeidsmengden til en annen?

Noen må sette ned foten for dette komplett absurde spillet. St. Olavs hospital har blitt pålagt å implementere Helseplattformen. Ekstrakostnadene for dette burde ikke legges på sykehuset. Det burde ikke gå utover investeringer i bygg og vedlikehold. Det burde ikke gå ut over Senter for psykisk helse. Helseplattformen er en politisk villet prosess. Da må det tas politisk ansvar for konsekvensene.

Helt utenfor problematikken rundt Helseplattformen, har det i mange år blitt foretatt «ostehøvelkutt» med en gitt prosentsats. I 2017 kunne vi lese i sykepleien.no

«– NSF ved St. Olavs mener at effektiviseringspotensialet i sykepleiertjenesten er brukt opp. Så jeg har ingen tips. Kanskje det er på tide å gjøre som helseministeren i Danmark har gjort? Trekke tilbake kravet om å behandle flere for mindre eller samme sum penger. Men det må altså komme fra politisk hold.»

Dette var i forbindelse med et fakkeltog som gikk når det skulle kuttes i rapporttiden (overlapp mellom vaktlag – der viktig pasientinformasjon og faglig oppdatering skjer). Siden da har sykehuset stått i krise etter krise, og så skal det kuttes.

Dette vil etter min forstand få alvorlige konsekvenser for sykehusets evne til å løse sitt oppdrag.

Det vil måtte gå ut over de ansattes helse, miljø og sikkerhet, og det vil måtte gå ut over ventelister og frister, eller pasienter og liv som det også kalles.

Lykke til med budsjettarbeidet, og videre rekruttering – eller vent, rekruttering er vel helst det man vil unngå. Sånn var det ja.

Teksten er ikke skrevet på vegne av andre enn forfatteren selv

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!