Fylkesmann og styremedlem Inge Ryan trenger voksenopplæring om habilitet og rolleblanding.
Fylkesmann Inge Ryan går i fella når han skal vurdere sin egen habilitet: Han vurderer saken ut fra det han selv vet og har innsikt i. Det gylne habilitetsprinsipp er at man skal ta hensyn til hva omverdenen har grunn til å tro om faren for at rolleblanding eller nære relasjoner skal påvirke en avgjørelse.
I 2011 kom en veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet om habilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven. I dette dokumentet står det blant annet: «Tilliten må altså vurderes utenfra. Tjenestemannen eller den folkevalgte kan anses inhabil på grunn av innbyggernes alminnelige forventning til og oppfatning av omstendighetene. At tjenestemannen selv mener at han ikke lar seg påvirke, er derfor ikke avgjørende. Det er tilstrekkelig at omstendighetene i saken er egnet til å svekke tilliten.»
Ryan anser seg habil og rolleblandingen som uproblematisk fordi han ser seg i speilet og vet det han vet om at han selv og hans embete har et ryddig forhold til dette. Ut fra en slik tankegang er andre aktører og det alminnelige publikum henvist til blindt å stole på at Ryan er i stand til å ta avgjørelser om kraftsaker, uten at de er påvirket av usaklige hensyn.
For å unngå «blind tillit», har vi i stedet regler som skal sikre at habilitet skal vurderes ut fra «innbyggernes alminnelige forventning til og oppfatning av omstendighetene», som det heter i veilederen. Dette kunne Ryans egne fagfolk i forvaltningsjus ha fortalt ham.
Ryan beskriver selv rollekonflikten som tilforlatelig og uproblematisk. Hvis det dukker opp en sak om kraftbransjen på hans bord, vil han enkelt og greit erklære seg inhabil, slik at saken blir sendt til et annet fylkesmannsembete. Det høres greit ut. Så enkelt kan det være. Men det kan i praksis også være betydelig vanskeligere. Hvordan skal Ryan forholde seg til en omstridt sak der Statkraft ikke er part, men som angår et konkurrerende kraftselskap? Hvis Ryan tar i en slik sak, kan det like mye utløse spørsmål og usikkerhet om hans habilitet som om saken angår Statkraft som part.
Fylkesmannen som embete har en rolle som tilsyns- og klageorgan på en lang rekke forvaltningsområder. Det er derfor fylkesmenn i utgangspunktet ikke skal ha anledning til å ha andre verv. Derfor er det også merkelig at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har godkjent Ryans styreverv i Statkraft. Staten bør holde seg til hovedregelen og sløyfe unntaksmulighetene. Fylkesmannen bør ikke ha styreverv og andre roller utenfor embetet. Enkelt og greit, og ryddig og gjennomsiktig.
Ryan og hans embete må selv fra tid til annen vurdere saker som handler om habilitet. Derfor er det urovekkende at embetets leder ikke selv er stø på en så grunnleggende habilitetsvurdering.
Det kler en fylkesmann dårlig å få en slik sak på seg. Det er Inge Ryan som har satt seg i denne posisjonen, og det er han som kan gå ut av den. Hvis han vil, eller hans arbeidsgiver staten pålegger ham det.
Inge Ryan er i den privilegerte situasjon at han kan trekke seg fra Statkrafts styre før det eventuelt blir en stygg sak av rolleblandingen.