Jeg er lei av at «singel» er nærmest synonymt for «taper».
Jeg er lei av framstillingen om at vi er nødt til å være i et romantisk forhold for å være lykkelige. Jeg er lei av å bli behandlet som en ufullstendig person, som om vi alle er en halvpart på søken etter vår rest, og at livet ikke har noen egentlig betydning før vi finner noen. Jeg er lei av at «singel» er nærmest synonymt for «taper». Jeg er lei av at slike forhold blir framstilt som meningen med selve livet.
For tingen er den at selv om forhold absolutt kan forbedre deg som person, og selv om en kjæreste kan være den viktigste personen i livet ditt; det blir helt feil å si at du er ufullstendig uten. Det blir helt feil å si at du er ødelagt, og at bare en romanse kan reparere deg. Det blir helt feil å si at du bare eksisterer for noen andre. Romantisk kjærlighet er absolutt ikke den eneste, eller den viktigste, kjærligheten i livet. Du formes av folk du omgir deg med, men det kan være venner, familie, medelever og medarbeidere – en kjæreste er ikke den eneste som påvirker deg, eller definerer deg. Å si at romanse er «ett skritt over vennskap» blir ganske feil, for det er forskjellige typer forhold som gir forskjellige impulser, og ofte overlapper de hverandre.
Det finnes folk som aldri forelsker seg, og det finnes folk som forelsker seg i mange, eller noen som bare er forelsket i én eneste person. Det er folk som har hatt mange, meningsfulle forhold, og folk som har bare ett forhold. Det finnes dårlige forhold, gode forhold, og forhold som gir litt av alt. Det finnes folk som er i romantiske forhold med flere personer samtidig, uten at noen av dem er mindre ekte eller viktige.
Du er ikke ødelagt, og en kjæreste er ikke en reparatør. Du er allerede en fullstendig person, en hel sjel. Du trenger ikke å gå hele livet ditt i påvente av at en annen person skal komme og «fikse» deg. Du kan fikse deg selv, selv om du skulle trenge en dytt fra noen andre.
Haiz (19)