Skal havbruksnæringen ha samfunnets aksept, må oppdrettsfisk behandles ordentlig.

Dyrevelferd: Ved Lerøy Midts oppdrettsanlegg i Badstuvika på Hitra døde i løpet av fem-seks uker 25 000 laks som følge av ferskvannsavlusing. Mattilsynet mener Lerøy har utsatt fisk for store lidelser over lengre tid og gir selskapet høyest mulig overtredelsesgebyr. Foto: Lars Otto Eide/Hitra-Frøya

Det er dessverre blitt vanlig at det kommer informasjon om svært kritikkverdige forhold ved fiskeoppdrett. De siste månedene har det blant annet handlet om fisk som har vært delvis oppspist av lakselus og om fisk som har stått så tett at de dør av det.

Adresseavisen skrev fredag om Lerøy Midts oppdrettsanlegg i Badstuvika på Hitra, der en avlusingsoperasjon gikk galt i mai i fjor. Titusenvis av laks døde umiddelbart og senere fordi fisken ble stående altfor tett, altfor lenge. Det aller verste skjedde etterpå. Mattilsynet er sterkt kritisk til at Lerøy ikke nødslaktet laksen etter hendelsen.

Dermed døde flere skadede fisk, mens de som ikke ble skadet, vokste fra en gjennomsnittlig vekt på 2,8 kilo til 4,1 kilo da de omsider ble slaktet. Ifølge Mattilsynet har dette økt salgsverdien av laksen med seks millioner kroner. Lerøy kan altså ha tjent penger på at skadet fisk er blitt seigpint til døde.

Det er ubehagelig at oppdrettere ikke behandler levende fisk på akspetabelt vis. Det er ekstra ubehagelig at dette skjer i en næring som har stor økonomisk betydning, som skal bli enda mye større, og som allerede nå sørger for enorme ekseportinntekter, aktivitet og «lys i husene» langs kysten.

Det er grunn til å frykte at det er tilsvarende saker fra oppdrettsbransjen som ikke er blitt kjent for offentligheten. Det er et stykke igjen før dyrevelferden er akseptabel i lakseoppdrett, og pilen peker på bransjen selv. Det hjelper lite på havbruksnæringens omdømme at andre oppdrettere jobber hardt for god dyrevelferd. Som i pelsdyroppdrett, vil alvorlige velferdsbrudd som dette ramme hele næringen.

Samfunnets forventninger til dyrevelferd er blitt strengere. Det har pelsdyrnæringen fått føle. Det er stor forskjell på å avle dyr som brukes som luksusplagg og dyrehold for matproduksjon. Uansett gjelder et krav om at produksjonsdyr skal «behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger», som det heter i lov om dyrevelferd.

Seigpining er motbydelig, enten det skjer i revebur, laksemerder, eller i brønnbåt.