Endelig vil Stortinget si stopp og be om respekt. Presidenten vil ha slutt på regjeringens maktarroganse.
Det har tatt sin tid, men nå har tålmodigheten tatt slutt. Tidligere i uken fremmet stortingspresidenten et forslag som kan sette en stopper for regjeringens respektløse holdning overfor Stortinget. Forslaget innebærer at det for fremtiden vil være grunnlovsstridig for statsministeren å plukke statssekretærer blant de folkevalgte. Representanter for samtlige partier har sluttet seg til forslaget. Men det er ikke gitt at det blir vedtatt.
Det er naturlig å hente statsråder fra Stortinget. Men det strider mot folkets valg og det parlamentariske systemet å hente statssekretærer fra Løvebakken. Statsråder må stå til ansvar overfor Stortinget, har plikt til å møte opp og må ha Stortingets tillit for å utøve sin gjerning. Uten tillit er det slutt. En statssekretær kan ikke stilles til ansvar og har ikke en gang talerett i parlamentet.
Adresseavisen reiste problemstillingen allerede i forrige periode, da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hentet stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til statssekretær ved sitt kontor. Kritikken utløste da en til dels heftig motstand fra Arbeiderpartiets øverste ledelse. Argumentene Ap-ledelsen brukte var mer praktiske enn prinsipielle, med særlig henvisning til at regjeringer av ulik farge har hentet statssekretærer blant de folkevalgte en rekke ganger de siste 40 årene.
Det er riktig at det har skjedd. Men det gjør ikke problemet mindre. Snarere tvert imot forsterker det behovet for å sette en stopper for den uheldige praksisen. Etter at dagens flertallskoalisjon tiltrådte i 2005 er respekten for Stortinget bare blitt mindre for hvert år. Det har til tider gått så langt at statsrådene ikke engang gidder å møte under behandlingen av egne saker. SV-toppene Kristin Halvorsen og Erik Solheim er de to siste eksemplene fra i fjor.
Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet og Per Rune Henriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet er fortsatt statssekretærer som folket har valg til Stortinget. De har selv valgt å se bort fra folkemeningen, og latt seg representere av vikarer. Det er tydeligvis mer stas å sitte i regjeringsapparatet, enn å ta vare på den tilliten folket ved valg har gitt dem personlig.
Praksisen de representerer bidrar til å undergrave betydningen av det å være folkevalgt. Den undergraver også maktfordelingen mellom storting og regjering. Det er ikke statsministeren som skal bestemme Stortingets sammensetning. Det er velgerne. Derfor har stortingspresident Dag Terje Andersen tatt initiativ til å endre Grunnloven, slik at det kan bli satt en stopper for den respektløse praksisen.
Forslaget sier mye om den rødgrønne utøvelsen av regjeringsmakt. Det er en stortingspresident fra Ap som mener det er nødvendig å grunnlovsfeste at statsministeren ikke kan hente statssekretærer blant de folkevalgte.
Erfaringene viser at det er riktig. Dagens regjering har provosert det frem. Men det gjenstår å se om det blir vedtatt i neste periode. For dagens regjering kan nok styre sin begeistring over å bli satt på plass.
En ny regjering neste høst – uansett farge – kan raskt innta samme holdning.