General Patton sa at der alle tenker likt, tenker ingen. Det gjelder spesielt på universiteter. Faglig uenighet er grunnlaget for at man finner best mulig løsning. Selvsagt kan veien frem være kronglete, men den er nødvendig. Når det er sagt, så vil jeg bare kort svare ut noen av påstandene som kom i en artikkel i MN24 16. februar. Kjernekraft er dyrere enn annen energi, er hovedpåstanden med henvisning til at jeg tidligere har fremsnakket kjernekraft. For det første så kan man ikke bedømme en teknologi ut fra investeringsbeløpene, men ut fra totalkostnadene og totalinntektene.
Kanskje det ikke var så smart å selge de mobile gasskraftverkene?
Da nytter det ikke å bruke vindkraftbransjens gjennomsnittlige levetidskostnader som grunnlag. De er faglig sett i full konflikt med grunnleggende prinsipper for kostnadsanalyser. Skal man sammenligne to løsninger, må de korrigeres for forskjellen i teknisk ytelse også.
Å sammenligne teknologier som følger været med en teknologi der man kan kjøre i minst 1,5 år uten stopp uavhengig av værforhold, er useriøst. Fakta er at når kostnadene med å sikre strømforsyningen når vinden ikke blåser og solen ikke skinner blir tatt med, er fornybarenergi kostbar. Hvordan ellers kan man forklare de store økningene i systemkostnader som man finner i alle kraftsystem med mye vind- og solkraft?
NTNU-professor: – Kjernekraft er dyrere enn annen energi
Selv sammenlignet med feilkalkulerte gjennomsnittlige levetidskostnader for fornybarenergi kommer kjernekraft godt ut. En APR-1400 (kjernekraftreaktor fra Sør-Korea) koster mellom 30 – 40 øre/kWh avhengig av finansieringskravene. De historisk sett økende kostnadene til kjernekraft i enkelte vestlige land er i hovedsak en konsekvens av lokalpolitikk og lite med teknologien.
Så må bieffekter tas med. En av Norges største innovasjoner – flerfase strømning – har muliggjort uthenting av enorme mengder olje- og gass med store besparelser og muliggjorte inntekter, og den er et direkte resultat av norsk atomforsking. Inntektene fra denne ene innovasjonen er så store at den ville ha dekket all norsk atomforsking siden 50-tallet og mye mer. Nukleærmedisin er et annet felt. Hva har vindkraften i Norge å vise til?
Kostnaden med fjerning og håndtering av avfall er også overdrevet. Holtec, for eksempel, skal fjerne Oyster Creek 650 MW kjernekraftanlegg på kun åtte år, med over 2300 tonn avfall til en kostnad på under ni milliarder kroner. Disse kostnadene er til og med forhåndsbetalt og utgjør anslagsvis 5 øre/kWh. Innen 2050 forventes 43 millioner tonn rotorbladavfall og 78 millioner tonn solcelleavfall globalt. Dette blir en solid ekstraregning. Hvem skal ta den?
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe