2. juli er det 130 år siden kaptein Richard With la ut fra Brattøra med DS Vesteraalen på den første seilas til Hammerfest.
Staten ønsket bedre og hurtigere forbindelse mellom sør og nord i Norge. De store selskapene, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Det Bergenske Dampskibsselskap, ville i 1891 ikke satse sine store skip på helårs seilas i vintermørket. De var selvassurandører.
Staten gjorde i 1982 et nytt forsøk på å få i gang en hurtigrute Trondheim – Hammerfest om sommeren, og Trondheim – Tromsø om vinteren. Bare det lille Vesteraalens Dampskibsselskab var interessert. Det fikk kontrakten med et årlig tilskudd på 70 000.
I 1863 var det 45 sjømerker nord for Trondheim, derav 27 fyr. Seilasen var krevende. VDS hadde erfaring med seilas mellom Nordland og Bergen. Los Anders Holte, ansatt i selskapet i 1881, begynte å notere kursene og tiden mellom hvert kursskifte. Dette kunne anvendes i mørke og ved nedsatt sikt.
DS Vesteraalen ble mottatt med stor festivitas på jomfruturen. Den holdt ruteplanen og kom frem til Hammerfest den 5. juli kl. 03.30, en halv time før ruten. With klarte også vinteren med glans.
Alt året etter kom de store selskapene med. Ruten ble stadig utvidet. Hurtigruten dekket et stort behov. Enkelte skip startet i Bergen. I 1907 kom hurtigruten til Vadsø og året etter til Kirkenes.
Richard With ble direktør for VDS. Han sluttet i 1909. Det nye hurtigruteskipet levert samme år, fikk hans navn.
Daglig hurtigrute Bergen – Kirkenes kom først i 1936. Da krigen kom i 1940, besto flåten av 15 skip. Ni av disse gikk tapt i krigshandlinger. I tillegg ble fem erstatningsskip senket.
Ved fredsslutningen i 1945 var det det en nedslitt flåte, men hurtigruten skulle i gang igjen. Den var viktig både for passasjertrafikken, men også for forsyninger til gjenoppbyggingen av Nord-Troms og Finnmark, og for transport av fisk.
I årene 1949–1953 ble det bygget sju nye skip. Flåten besto nå av 14 skip. Daglig rute Bergen – Kirkenes ble gjenopptatt i 1953.
Måtte gjennom tøffe tester for å få sommerjobben:–Jeg dro opp snittalderen blant deltakerne
Hurtigruten hadde sin storhetstid i de første årene etter krigen. Jernbanen gikk bare til Lønsdal på nordsiden av Saltfjellet. Veien over Saltfjellet var vinterstengt. Sjøfly gikk fra Oslo til Nord-Norge om sommeren. Hurtigruten hadde i 1962 570 000 reisende. I 1982 var det bare 277 000 reisende. Siden 1983, er ruten betjent av 11 skip i daglig rute.
Ofotens Dampskibsselskab stiftet i 1912 og VDS, ble i 1988 slått sammen til Ofotens og Vesteraalens Dampskipsselskap, OVDS. De sørnorske selskapene trakk seg ut av hurtigruten. Skipene ble overtatt av de nordnorske rederiene.
Hurtigruteselskapene ville særlig med tanke på turisttrafikken fornye flåten. Dersom det fikk en sum på 1.875 millioner over 12 år, skulle de bygge nye skip på egen regning, og stå for driften uten fremtidig tilskudd. Et knapt flertall i Stortinget gikk inn for dette. I årene 1993–2003 ble det bygget ni nye skip. Av hensyn til transportberedskapen for passasjerer og gods mellom Tromsø og Finnmark, gis det fortsatt tilskudd til driften.
Siden 2004 har Samferdselsdepartementet konsekvent brukt begrepet «kystruten» i stedet for «hurtigruten», og det gjør også andre myndigheter.
For perioden 2006–2012 ble det inngått avtaler med OVDS (seks skip) og Troms Fylkes Dampskipsselskap (fem skip). Disse selskapene ble i 2006 fusjonert til Hurtigruten Group ASA. Selskapet slet økonomisk. Man solgte unna deler av virksomheten og satt igjen med 11 hurtigruteskip og ekspedisjonsskipet MS Fram.
Staten inngikk avtaler for kystruten Bergen–Kirkenes for perioden 2021–2030, med Hurtigruten for sju skip, og Havila Kystruten AS for fire skip.
Pandemien rammet Hurtigruten hardt. Det ble satt opp en midlertidig rute Bodø–Kirkenes med tre skip. Fra våren 2022 hadde Hurtigruten sine sju skip i drift. Disse skipene er fra 2015 og utover oppgradert med ny innredning, nytt maskineri eller renseanlegg for å tilfredsstille nye miljøkrav.
Nå kan Hurtigruten endelig få strøm fra land
Havila Kystruten AS fikk en tung start. Bygging av alle fire skip ble forsinket av pandemien. To skip ble levert i desember 2021 og i mai 2022. Det spanske verftet som skulle bygge to skip, gikk konkurs. Det måtte inngås ny kontrakt med verftet i Tyrkia. Så kom krigen i Ukraina med sanksjoner mot russiske foretak. Skipene skulle finansieres av et leasingselskap i Hongkong, eid av et selskap eid av den russiske stat. Dette har skapt uendelige juridiske floker og medført utsatt levering. Skipene er alt ferdige, men de kommer ventelig i drift i slutten av denne måned.
Det er fint å iaktta entusiasmen i Hurtigruten i jubileumsåret. Skipene er fulle, og det er knapt en lugar å oppdrive.
Havilas skip drives på gass. De kan gå fire timer på batterier. Skipene er romslige og meget komfortable. Det er trivelig om bord. Besetningene på de skip som Hurtigruten faset ut fra januar 2021, er overført til Havila etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Dette betyr at man møter kjentfolk om bord.
Kystruten bringer folk inn i hjertet av lokale samfunn. Skipene seiler nært land slik at man ser hvordan folk bor. Turistene får gjerne en dominerende plass i det daglige liv om bord. Turistene er viktige for Norge, uten dem hadde vi ikke hatt slike flotte skip.
Richard With gjorde et storverk som står seg godt etter 130 år.
Fanget spekkhoggere på video:–Jeg føler meg heldig
Klar for et sted få andre har vært? Tustna venter!