John-Peder Denstad leder av LO i Trondheim og omegn
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Endring i konsumprisindeksen (KPI) fra juli 2021 til juli 2022 er på 6,8 prosent. Det er langt over det som ble lagt til grunn i årets frontfagoppgjør, med forventa prisstigning på 3,3 prosent. Økt reallønn etter resultatet i frontfagsoppgjøret med en ramme på 3,7 prosent lønnsøkning er derfor i ferd med å bli en kraftig reallønnsnedgang. Norges Bank har også siden mars i år i vedtatt tre rentehevinger av styringsrenta fra 0,5 til 1,75 prosent. Dette rammer arbeidsfolk. Vi støtter derfor opp om streiken i en dyrtid der prisene på matvarer, drivstoff og strøm skyter i været.

Undervisningspersonalet henger etter i lønnsutviklinga, jfr. foreløpig rapport 18.02.22 fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), om årslønnsvekst fra året før for noen store forhandlingsområder og lønnsoverheng fra året før, i prosent. De fleste lærere havner under 3 prosent i riksmeklerens tilbud når overheng og glidning er med i regnestykket, selv om ramma ble på 3,84 prosent. Flere i privat sektor øker nå lønna mye ved reelle lokale forhandlinger. I offentlig sektor finnes ikke et slikt system, men del av sentral pott avsettes i «liksomlokaleforhandlinger». Det øker lønnsforskjellene og gir trynefaktorbasert lønnsutvikling. Det er positivt at en slik pott ikke ble avsatt i dette oppgjøret.

Det er positivt at oppgjøret tenderer mot kronetillegg og at de som er i starten av yrkeslivet, får et løft. Likevel, som TBU-tall viser, er tendensen at undervisningspersonale henger etter i lønnsutviklinga, særlig de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Det er ikke akseptabelt at KS setter grupper opp mot hverandre ved å signalisere at de i dette oppgjøret prioriterer helsesektoren framfor lærerne, jfr. KS forhandlingsleder Gangsø på Dagsnytt 18, 24. mai 2022.

LOs skoleforbund SL krever lik lønn for alle med 5-årig utdanning for å rette opp en stor urettferdighet i lønnssystemet. De fleste lærere er adjunkter, med eller uten tilleggsutdanning. Yrkesfaglærerne som adjunktgruppe bør sikres bedre lønn for ekstra fag- og mesterbrev, kurs / bransjeopplæring i regi av bransjene. Per 2021 var adjunktenes grunnlønn 464 100 kroner og 549 100 etter 16 år. Grunnlønn for adjunkt med tilleggsutdanning var 504 700 og 597 400 kroner etter 16 år.

Adjunkter med tilleggsutdanning og lektorer, med krav om master, har samme krav til utdanning med hensyn til. studiepoeng/utdanningslengde. Lektorene får mellom 28 000–49 000 mer i grunnlønn. Undervisningspersonale som har samme jobb, like oppgaver og like mange studiepoeng totalt, lønnes ulikt.

Skoleledere, særlig mellomledere, sammenlikner seg med de høyest lønnede, tilleggsutdannede lektorer, når de stiller krav i lokale forhandlinger, kapittel 3. Lønnsutviklinga for denne gruppa lektorer vil derfor være lønnsdrivende for dem det blir forhandla for i kapittel 3. Skilnaden mellom lederlønn og lønna til de fleste lærerne og andre skoleansatte vil bli uakseptabelt stor. Det gagner neppe fellesskolen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe