Vi har tatt med oss "samhandling" og godfot-teori fra Lerkendal til vår arbeidshverdag. Hva om vi også må vise god attityd?

Før og etter Hamren

Det begynte med Nils Arne Eggen. Han fikk oss til å tro at moderne bedrifter kunne lære mye av fotballorganisering.Vi som har lest det han har skrevet, vet at læreren fra Orkdal var mer enn fotballtrener. Han utnyttet også kunnskap fra pedagogikken han hadde studert.

Nå er Rosenborg igjen på toppen av tabellen. Nye poeng samles helg etter helg. Det er kommet en annen holdning inn i laget, sies det. Den svenske treneren kaller det ”attityd”. Ordet er nesten blitt et mantra for hans treningsfilosofi og er raskt tatt inn i fotballintersserte trønderes ordforråd. Jeg lurer på hva det egentlig innebærer i praksis.

Derfor spurte jeg om en helaften med Erik Hamrén. Det ble et meget hyggelig og lærerikt møte. Klubben i våre hjerter har fått en erfaren, folkelig og seriøs trener. Vi snakket om hverdagsutfordringer på jobb og bane. Om erfaringer fra egne liv.

Jeg lovet Hamrén at vår samtale ikke var ment som et intervju. Derfor må jeg understreke at alt i denne kommentaren er mine egne refleksjoner over begrepet attityd.

Attityd eller attityde på norsk, kommer egentlig fra ballett. Se for deg danseren som kan holde en umulig posisjon og ha full kontroll. Utgangspunktet er altså en fysisk prestasjon. Ofte er det slik at et ord endrer betydning og blir et begrep. Hos oss bruker vi ordet holdning og vi er mer opptatt av den abstrakte enn den konkrete betydningen.

Da er holdning noe som kommer innenfra: Kunnskap, erfaringer og andre personlige egenskaper som styrer det du gjør. Mitt inntrykk er at organisasjonsforskerne er blitt mer opptatt av også å se på den enkeltes holdninger og ikke bare arbeidsorganisering. På samme måte som fotball er blitt mer opptatt av den enkelte spillers prestasjoner?

Her kommer seks tenkte tilfeller. De er konstruert ut fra tankeeksperimentet om at det som er viktig på en fotballbane skal kunne gjelde utenfor. Er det mulig?

Tilfelle 1: Til rett tid! Det kanskje mest grunnleggende kravet til god attityd handler om å komme presis på jobben. Holde avtaler. Og ikke bare det. Man skal også være uthvilt og forberedt på å gjøre den nødvendige arbeidsinnsats.

Noen steder kan man se at dette ikke er så nøye. Ofte er det de samme som venter, og de samme som kommer for sent. Inn døra ti minutter etter de andre og med en tydelig gjesp som morgenhilsen. Det ville ikke blitt akseptert som god attityd.

Tilfelle 2: Gjorde ikke noe galt!? Et annet krav til god attityd handler egentlig om kroppsspråk. Har du noen gang sett en kollega gå til dagens arbeid uten et ord. Men hvor hele kroppen lyser av motstand og uvilje? Stille protester påvirker hele gruppens prestasjon. Uten et ord er vi glatt i stand til å gi tydelige beskjeder: Ikke regn med meg! Ikke spill på meg! Det er ikke akseptert som god attityd.

Tilfelle 3: Stygg i munnen. Det er ikke uviktig hvilke ord vi bruker. Jeg har møtt mennesker som har lagt inn banneord som en helt naturlig del av språket. Greie beskjeder kan bli ugreie om vi bruker feil ord eller tonefall. Det hender at vi klistrer gode kolleger til veggen uten annen grunn enn å få utløp for egen frustrasjon. Mens du gjerne kan skryte uhemmet uten å tenke deg om, virker ugjennomtenkt kritikk lett destruktivt. En med god attityd tenker over som sies.

Tilfelle 4: Drømmer og mål. Endelig fredag, heter det. Å puste ut etter en innsats kan være fortjent og nødvendig. Men om målet er å få dager og uker til å gå, kan livet bli fattig og samspillet med omverdenen dårlig. Å sette seg mål innenfor egne evner, forutsetninger og ambisjoner beriker eget liv og gjør andre til bedre medspillere. God attityd krever at du tenker legere enn nuet og viser hva du egentlig vil.

Tilfelle 5: 10.000 timer. Det man ønsker å oppnå kommer nesten aldri av seg selv. Noen ganger krever det enorm innsats for å nå de mål man har satt seg. Forskning viser at 10.000 timer med trening i unge år er nødvendig for å bli riktig god i noe man har forutsetning for å bli god i. Det kan være fristende å tenke at svinger kan kappes og unntak aksepteres. Men god attityd krever vilje til å legge tilstrekkelig arbeid i å nå sine mål.

Tilfelle 6: Lojalitet. Noe du er misfornøyd med? Hvem klager du til? For noen er det lettere å klage til sidemannen, øse ut frustrasjonen over lunsjbordet, eller presentere det urimelige overfor utenforstående. Der man kanskje ikke blir motsagt.

God attityd forustetter lojalitet til egen gruppe, leder og medarbeidere. Det innebærer blant annet plikt til å ta opp forhold man ønsker endring på eller er misfornøyd med internt før man går eksternt.

Hamréns attityd handler altså om disiplin, innsats og folkeskikk. Gamle dyder som vi alle kan tåle å bli påminnet og som vi kan lære noe av. Men fotball er fotball, og det kan diskuteres hvor langt parallellene til resten av arbeidslivet skal trekkes. Selv om vi kan lære av andre, må hver arbeidsplass lage sine egne definisjoner på hva som er viktig og rett, avhengig av hva man vil oppnå. Skape sin egen attityd, skape sine egne holdninger.

En ting er sikkert: I dagens arbeidsliv er det i hvert fall ikke forsvarlig å la halve laget sitte på innbytterbenken.

Arne Blix Sjefredaktør Foto: Richard Sagen
Før og etter Hamren