Jo flere og klarere rettigheter vi som borgere får, desto mer byråkrati og mindre demokrati får vi på kjøpet.
En ny regjering lover å gå løs på alt unødvendig byråkrati og skjemavelde. Slik skal det spares penger, mye penger. Men inntil det motsatte er bevist, kan vi gå ut fra at den ikke klarer det. Ganske enkelt fordi det er en kamp mot tyngdeloven som krever helt ekstraordinær innsats.
Under den rødgrønne regjeringen har antall ansatte i statsforvaltningen økt med 22000 personer, ifølge tall som Dagens Næringsliv har innhentet. Veksten er dobbelt så høy som sysselsettingsveksten totalt. Den store veksten kommer ikke som følge av store reformer eller etablering av nye tilbud til borgerne. Den har bare kommet, tilsynelatende uten noen spesiell grunn.
For hvert år som går øker de offentlige budsjettene. Vi får bedre helsetilbud. Politi, kommuner og alle andre offentlige organisasjoner pålegges stadig nye oppgaver og krav. Derfor vokser byråkratiet automatisk, såfremt politikerne ikke gjør noe aktivt for å hindre det. Det er ingen tvil om at mye av veksten er dårlig bruk av fellesskapets penger. Kutt i byråkratiet er likevel bare noe man snakker om, ikke noe man gjør noe særlig med.
Men Erna Solbergs regjering lover å gjøre noe. Bare innenfor næringslivet skal det spares byråkrati for 15 milliarder kroner. Mange av de kostbare løftene til den blå regjeringen er avhengig av at effektivisering og kutt i byråkratiet gir sparte penger. Samtidig lover de blå flere rettigheter, først og fremst når det gjelder sykehjemsplasser og sykehusbehandling. De skal etablere et statlig veiselskap. Og de vil innføre flere kvalitetsnormer og krav til rapportering. Alle disse løftene drar i motsatt retning - nye oppgaver har en tendens til å kreve flere ansatte.
Den danske Produktivitetskommisjonen, som nylig avga sin rapport, viser hvordan det er mulig å hente store gevinser ved å effektivisere offentlig sektor. Men kommisjonens oppskrift er klar: Dropp regler og krav, mål resultater isteden for prosesser. Avstanden mellom den blå regjeringsplattformen og den danske kommisjonens råd er stor.
For politikere er det nesten alltid fristende å kreve at rettigheter skal lovfestes, at minimumsnormer og tydelige krav skal sikre en viss kvalitet på de offentlige tjenestene. Medaljens bakside er at det det gir mindre rom for politisk styring og mindre fleksibilitet. Isteden gir det mer arbeid til advokatene og rettsvesenet. Faren for at forholdsvis små saker, som burde vært løst gjennom politisk skjønn, havner i retssvesenet, øker. Borgerne får sine rettigheter beskyttet, men vil ikke nødvendigvis vinne på det.
Politikken begynner der jusen slutter. Politikernes rolle som ombud taper terreng for hver ny rettighet som blir lovfestet.