Lars Erik Kjekshus gjesteprofessor ved École des hautes études en santé publique

Hva får tusenvis av franskmenn til å ta til gatene i Paris og i byens forsteder?

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Frankrike brenner igjen. Denne våren har vært preget av en rekke demonstrasjoner. Mest kjent er massemobiliseringen mot pensjonsreformen. Andre demonstrasjoner har mobilisert bønder som har protestert mot store vanningsanlegg de mener favoriserer de største bøndene og fiskere som har mistet kvoter til engelskmennene. Opptøyene vi opplever nå startet med hendelsen der en politimann skjøt og drepte en 17 åring som forsøkte å kjøre fra politiet. Denne hendelsen skalerte til store voldelige opptøyer i forstedene til Paris. Felles for disse demonstrasjonene er at tilliten til politiet er dalende og slites etter mange konfrontasjoner og vedvarende høyt konfliktnivå. Politiets reaksjoner, men også demonstrantenes, har i økende grad vært voldelige. Det franske politiet regnes nå som det mest brutale i Europa. Men hva skyldes disse voldspiralene?

Lars Erik Kjekshus spør seg om hva som kan være årsaken til de voldelige opptøyene. Foto: UiO

Frankrike har lenge hatt store inntektsforskjeller, og når økonomiske reformer i arbeidslivet primært er rettet mot å øke den økonomiske aktiviteten og gi skattelette til de rikeste, blir misnøyen merkbar. Men dette er ikke nok til å forklare de store opptøyene og voldelige demonstrasjonene landet har opplevd det siste året. Sammenlignet med andre land skiller ikke Frankrike seg så merkbart fra andre europeiske land som Spania og England. Men en sentral forskjell er opplevelsen av tillit. Det generelle tillitsnivået i Frankrike mellom innbyggere og mellom innbyggere og offentlige institusjoner, er blant de laveste i Europa. Og særlig er tilliten til politiet lav.

Demonstrasjonene i etterkant av at en politimann skjøt en 17 åring kan både forklares med sosiale problemer, høy fattigdom i drabantbyene og at kriminelle miljøer utnytter at politiet vegrer seg for å rydde opp i disse områdene. Drabantbyene har en høy andel innvandrere og 17 åringen som ble skutt hadde innvandrerbakgrunn. Dette gjør at politiets handlinger oppleves som rasistisk motivert og bidrar til svekket tillit.

En annen forklaring som blir diskutert er politiets institusjonelle forankring. I Frankrike er politiet underlagt politiske myndigheter og blir på denne måten mer politisert. Politiske myndigheter kan beordre politiet til for eksempel mobilisering i forbindelse med demonstrasjoner. Dette kan også bidra til svekket tillit til politiet. Når politiet opptrer på vegne av regjeringen mister de sin uavhengighet og får redusert legitimitet. De må i større grad stå til ansvar for de politiske myndighetene og har ikke en selvstendig frittstående myndighet. Det sier seg selv at deres lojalitet og partiskhet derfor blir mistenkeliggjort.

Fransk politi betrakter fyrverkeri i Nanterre, en forstad til Paris. Foto: Aurelien Morissard / AP

Den lave tilliten til politiet bidrar til at politiet har generelt lavere status enn i Norge. Det er ikke uvanlig at vanlige borgere roper skjellsord etter politiet og har mye mindre respekt enn vi er vant til fra Norge. Til tross for at de her er tungt bevæpnet, faktisk de mest bevæpnede i Europa. Politiets overreaksjoner blir hyppig debattert.

Politiet endret sin forklaring etter at det ble kjent at det fantes en video av hendelsen utenfor Paris. Og historien er at det er vanlig at politiet lyver om de faktiske hendelsene, men nå var det en video som avslørte både de faktiske hendelsene og hva som ble sagt i situasjonen.

Den nylige politivoldsaken i Norge der en politimann er tiltalt for unødvendig vold kan kanskje ikke sammenliknes med det som skjedde utenfor Paris. Men saken kan ses som et varsko på hvor sårbare de offentlige institusjonene er for tap av tillit og hvor vanskelig det er for politi og politikere å gjøre jobben sin i et system med sviktene tillit.