Har toppfotballen kommet dit at frykten for å tape kamper bidrar til at underholdningsverdien gradvis viskes bort, og rekrutteringsfrafallet av nye spillere til sporten skyter i været? Kan dette være en viktigere årsak til frafallet, enn pandemien vi alle har vært gjennom?
Skal vi heller spørre oss: hvorfor vender mange av dagens ungdom seg bort fra fotballen og kan det være at vi selv bruker pandemien som unnskyldning til den egentlige årsaken? Har pengefokuset og frykten for å tape kamper i internasjonal toppfotball blitt en faktor til at flere og flere yngre velger bort fotballen? Svært mange fotballkamper preges av uthaling av tid, taktikk, trenering, kynisme og sabotasje av spillet. Selvsagt spilles flere kamper som er hederlige unntak, men oppleves egentlig disse som sjeldnere og sjeldnere?
I tillegg ser vi oftere og oftere oppførsler blant involverte i fotballen som det er god grunn til å sette spørsmålstegn ved. For, hvorfor skal vi orke å bruke tiden vår på slikt, når det finnes drøssevis av andre opplevelser og idretter som på en mer positiv måte underholder enda mer? Bør vi ta oss tid til å spørre oss selv om slike forhold (og sikkert enda flere) i sporten, bidrar til at underholdningsverdien blant det store publikummet reduseres – altså, hos de som fotballen egentlig lever av?
Er uthaling av tid, trenering og sabotasje av spillet, syting, klaging og taktiske disposisjoner det folk egentlig vil ha? Eller ønsker det store publikum å bli underholdet i form av fremoverrettet og angrepsvillig fotball, målsjanser, mål, «fart og spenning» – og til og med kanskje også en porsjon feildømming?
Fra fysio til fulltidsproff: – Kåre får en spiller som er over snittet opptatt av skadeforebyggende
Teknologien kommer nå med full fart inn i sporten, ofte med argumentet «minimalisere feil av skjønnsmessige vurderinger». Men, er feilvurderinger også noe av sjarmen med fotball, de som skaper engasjement, underholdning, følelsesutbrudd og «kantineprat»? Viktige faktorer som fotballen som underholdningsaktør i bunn og grunn er avhengige av?
Herunder, ønsker det store fotballelskende publikum egentlig VAR, og hva skjer hvis de ikke ønsker det og de ansvarlige ikke lytter? Vil interessen for sporten fortsette å øke, herunder enda flere unge velge fotballen som «sin idrett» i fremtiden? Står det så mye penger på spill for lag, klubber, eiere og forbund, at dette bidrar til at underholdningsverdien, engasjementet og grunnpilarene for fotballen hos «folk flest» smuldres litt bort?
I tillegg har vi media som ønsker umiddelbare klikk på sine artikler, ofte slike som også har fokus på spilleres sportsbiler og luksus, klær, utenomsportslige livsførsel og millionlønninger – i uka! Men, passer denne mediestrategien mer til ordtaket «som å pisse i buksa»? Kanskje underholdende å lese «der og da», men når tilsvarende artikler fyller opp tabloidene tilnærmet daglig – får vi alle da egentlig etter hvert nok, både av slike saker og sporten fotball?
Hjertesukk fra oss som ikke har peiling på fotball
Europa- og Champions League-finalene er blant årets større enkeltkamper i europeisk toppfotball, og hvilke tendenser ser vi? Jo, blant mange av dagens yngre fotballspillende ungdom ser de kampene, men ofte samtidig som de ser på andre idretter på telefonen, eller skifter fra fotball til noe helt annet. Til svar gir mange at fotballkamper ofte er «dritkjedelig å se på» Så, hvorfor se på det når det finnes andre programmer/ idretter som underholder bedre – og som de også ytrer, får lyst til å prøve. De samme tendensene ser vi i norsk fotball, for de av oss som kanskje mener denne problemstillingen ikke gjelder «her på bjerget» …
Dette ser vi nå «over alt», og er det grunn til å spørre om de forhold som er beskrevet ovenfor – faktisk bidrar til at fotballen er i ferd med å miste sitt fremtidige publikum, og derfor også viktige faktorer når det gjelder fremtidig rekruttering- og spillergrunnlag? Selv tror jeg i alle fall vi skal være svært forsiktige med å skylde på «konsekvensen av pandemien».
Hvem gidder å bruke mye av sin tid på en idrett, ofte preget av «å dra ned tempo»? I alle fall ikke de man ønsker skal velge fotballen som sin fremtidige idrett – nemlig de unge. Ikke gidder de å bruke mye penger på kostbare månedsabonnementer for å se slikt heller.
Så, hva ønsker vi med fremtidens fotball – sånn egentlig?
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!