I Adresseavisen 21. mars kan vi lese at unge er opptatt av pensjon. Alle bør være opptatt av pensjon, uavhengig av alder. Fordi når vi lever lenger, har partiene på Stortinget vedtatt at vi må jobbe lenger. Da må arbeidsgivere og myndigheter gjøre mer for å sikre at flere skal kunne stå lenger i jobb.
Å jobbe lenger vil for enkelte høres ut som en fjern drøm. Realiteten er at enkelte yrkesgrupper ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. For LO er det derfor uaktuelt med en automatisk heving av aldersgrensene utover 63 eller 67 år.
Regjeringen kom i fjor med flere forslag til endringer i pensjonssystemet, blant annet en gradvis økning i aldersgrensene i pensjonssystemet. Det som nå innføres er en konsekvens av pensjonsreformen og levealdersjusteringen fra 2011, som gjør det vanskeligere å gå av ved 62 år.
Nye pensjonsregler: Så lenge må Julia (21) jobbe
For deg som arbeidstaker betyr pensjonsforliket på Stortinget at den nedre pensjonsalderen øker med en måned per årskull, fra og med de som er født i 1964 til og med de som er født i 1973, fra 62 år i dag til 63 år om ti år. De øvrige aldersgrensene øker også. Altså pensjonsalderen øker fra 67 til 68 år.
Da har pensjonsalderen økt med ett år. Deretter skal pensjonsforliket evalueres. Det er ikke aktuelt for LO med en automatisk heving av pensjonsalderen etter det.
I LO er vi fornøyd med å ha fått gjennomslag til partiene for ett av våre viktigste krav, nemlig at de såkalte sliterne sikres. Det betyr at det etableres en sliterordning i folketrygden, etter modell av LOs sliterordning i AFP, for de som ikke har mulighet til å jobbe lenger. Vi var krystallklare på at vi ikke ville akseptere en økning av aldersgrensene uten at en sliterordning kom på plass.
Dette slitertillegget har en verdi på 30 000 kroner, eller 0,25 G, og skal reguleres årlig. For de aller fleste som ønsker å gå av med et slitertillegg, utgjør dette en økt pensjon på mellom ti og 13 prosent. LO mener dette må komme i tillegg til folketrygd, AFP og tjenestepensjon.
Dermed gjør vi pensjonstilværelsen for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen bedre. Vi har også fått gjennomslag for noe bedre uførepensjon.
Når ekstrainnsats straffes
Den viktigste jobben er likevel å sørge for at vi har et arbeidsliv som folk kan og ønsker å stå lenge i. Uavhengig av hvilken type jobb man har. Den jobben er også en del av pensjonsforliket.
Der står det at det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og dermed ikke evner å stå i arbeid. Vi vet at tidspunkt for den enkeltes avgang påvirkes av forhold både i og utenfor arbeidslivet.
For LO kan det bety at retten til større fleksibilitet i arbeidet styrkes, at forebygging for å unngå tidlig pensjonering eller lengre sykefravær må være en del av HMS-arbeidet i alle virksomheter. Og arbeidsgiverne må ha bedre kunnskap om hvordan dårlig arbeidsmiljø påvirker arbeidstakers helse over tid.
Folk blir stadig eldre. Det er en bra ting. Når vi nå må jobbe litt lenger for å sikre at vi har nok arbeidskraft og nok skatteinntekter til å finansiere velferdsstaten, må vi gjøre mer for å sikre at flere skal kunne stå lenger i jobb.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!