Breivik-loven er allerede maltraktert. Bare rødgrønn prestisje kan åpne for et nytt Reitgjerdet.
Det er lett å forstå helseministerens intensjoner om bedre sikkerhet for medpasienter, ansatte og samfunnet. På mange måter er Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) forslag til nytt regime for det strengeste helsevernet innen psykiatrien en omsorgsfull intensjon: Smutthullene for terroristen må tettes før han dømmes. Derfor har regjeringen foreløpig valgt helgardering, fordi psykiatri og justis er like forskjelling som straff og behandling.
Siden det er reell fare for at Anders Behring Breivik blir kjent utilregnelig og dømt til tvungent psykisk helsevern, er en hasteprosess igangsatt. Lovforslaget er et makkverk, preget av hastverk, og helt på tvers av grunnleggende prinsipper vi setter pris på. Norge er ikke en politistat. Det er ikke politiet, men domstolene, som tar stilling og ivaretar våre gode rettsprinsipper. Breivik-loven flytter psykiatrisk makt over til politiet, og verre enn som så: Lar politi avgjøre, der domstolene i dag er suverene.
Det er feil å endre spillereglene underveis. Breivik skal dømmes som enhver annen drapsmann. Breivik-loven må naturligvis være generell, og ikke spesielt siktet inn mot ham. Men det er det den er, og de generelle sidene gjør saken verre. Alle med en diagnose som Breivik, psykotisk og paranoid schizofren, vil i følge lovforslaget bli buret inne på livstid uten rettslig prøving underveis. Det er et skrikende brudd på menneskerettene.
Kjennetegnet på en politistat er vide fullmakter og retten til suverent å råde over enkeltmenneskets skjebne. Her, i fredstid, er det bare psykiaterne som har opptrådt slik, med Reitgjerdet som det mest skremmende. Galskapen er krevende. Prosessen vi nå er inne i tvinger både psykiatrien og rettsvesenet inn på nye spor.
Det mest positive med Breivik-loven er at den ikke er fremmet. Det mest negative er faren for at den kan bli vedtatt. Det som gir håp er fraværet av politisk støy. Helseministeren kan snu, helt uten prestisjetap. Alle kan forstå at det går an å overreagere.
En gjennomtenkt tabbe er en ny tragedie.