«Hva er ditt favorittverktøy», var spørsmålet jeg fikk fra ei avis en gang. De hadde en rekke standardspørsmål som de stilte ledere av ulike organisasjoner. «Min far», sa jeg raskt.
Skal jeg ha reparert noe i heimen er det som oftest han jeg tyr til. Han har sånn ca. åtte tommeltotter mindre enn jeg har og er en mester på vedlikehold, fiksing og det å ta vare på det familien har.
Kanskje har han det fra sin far, min farfar. Han var buntmaker og sydde og lappet turutstyret til familien. Gjerne med noen ekstra skinnlapper som forsterket utstyret der det var mest utsatt for slitasje. Halvveis i påska satt han alltid foran ovnen og smurte inn alle skistøvlene med skokrem. Ingen skulle få annen fuktighet inn i skoa enn den tåfisen de sjøl produserte på de lange skiturene.
Naturvernforbundet fikk for et par år siden invitasjon til å være med på en reklamekonkurranse. Vi skulle lage en reklame og få muligheten til å vise denne gratis om vi vant. Der de aller fleste reklamer oppfordrer deg til å kjøpe mer, gikk vi motsatt vei og oppfordret deg til å kjøpe mindre. Ta i stedet vare på det du har. Vi vant ikke konkurransen, men ideen var så god at vi har satt i gang kampanjen – Ta vare på det du har.
På nettsiden www.tavarepadetduhar.no finner du nyttige tips til hvordan du enkelt kan fikse tingene dine. Her får du tips om hvordan hodetelefonene kan repareres, hvordan du kan få god gli på de gamle skiene uten bruk av miljøgifter og hvordan slitte LP-plater kan få nytt liv med litt trelim. Det siste har jeg ikke turt å prøve på min egen platesamling ennå – men venter spent på rapport fra dem som har gjort det.
Nordmenns klesforbruk har eksplodert de siste par tiårene. Hvert år importeres det i snitt 15 kilo nye klær per nordmann. Det tilsvarer 30–45 nye plagg til hver og en av oss. Til produksjon av hvert av disse plaggene går det med om lag én kilo kjemikalier. Hvis alle nordmenn reduserte sine innkjøp med tre nye plagg hvert år ville det gitt den samme besparelsen for klimaet som om vi alle lot bilen stå parkert i fem dager. Det ville også spart naturen for 14 tusen tonn kjemikalier.
I stedet for hele tiden å kjøpe nye klær kunne vi bytta bort noen av de fine og brukbare som vi har men ikke lenger bruker.
16. april arrangerer vi klesbyttedag mange steder i landet. Da kan du komme med klær du ikke lenger bruker og bytte dem inn i noen som andre ikke lenger bruker. Sjansen for å finne noe fint er stor. I Sverige har de kjørt slike dager med stor suksess i en årrekke. Sånn sikrer vi klærne et lengre liv. I fjor førte svenskenes klesbytte denne dagen til at 44 500 plagg byttet eier, en besparelse på 29 tonn kjemikalier og CO2 utslippene ble redusert med 165 tonn.
Samtidig med at vi gir folk tips til hvordan de kan ta vare på det de har, vil vi jobbe for at politikerne skal gjøre det billigere å reparere i stedet for å kaste. De kan fjerne momsen på arbeidet skredderen og tv-reparatøren gjør. I tillegg må alle kommuner som del av sin avfallsplan legge til rette for reparasjon og gjenvinning. De kan opprette reparasjons- og gjenbrukstorg hvor folk kan komme og få hjelp til reparasjon eller innlevering av gjenstander andre kan ha nytte av. Dette må gjerne skje i samarbeid med ideelle organisasjoner.
Min far reparerer først og fremst fordi han finner glede i å få ting som ikke virker til å virke igjen. Mine besteforeldre tok vare på det de hadde, mest fordi de ikke hadde råd til å kjøpe seg noe nytt hele tiden. Det lønte seg å ta vare på tingene. Selv om det for oss kan være billigere å kjøpe nytt, lønner det seg fortsatt for kloden at vi tar vare på det vi har. Da blir behovet for stadige nye uttak av klodens ressurser mindre.