Hva er viktigst i et forhold når det kommer til stykket? En god kommunikasjon eller fysisk nærhet?
En gjenganger som par ofte tar opp som et hovedproblem i sitt parforhold er mangel på enten sex eller samtale. Det kan godt være at begge har blitt en smule grådige og tenker at når kjæresten ikke vil gi meg det sex, noe som jeg setter pris på, så får han ikke samtale, det han setter mest pris på. Og slik fortsetter de med å krangle, for når den ene sier at jeg trenger den gode samtalen for å kjenne meg respektert slik at jeg kan få lyst på sex, svarer den andre at får jeg ikke berøring og tilfredsstillelse seksuelt føler jeg meg uattraktiv, lite verdsatt og da er det vanskelig å prate sammen.
Hva med å passe på at det blir litt av begge deler, kan jeg spørre, men da lurer begge på hvem det er som skal gi seg først. For skal de prate sammen først, eller kommer det etter sexen?
Å gå dag ut og dag inn uten å dele tanker kan føles svært så ensomt, men å være uten sex i fire måneder er ikke så stas det heller.
Og kanskje handler det mest om det å ikke gjøre den andre lykkeligere enn deg selv? Det er bedre om begge er misfornøyd?
Hva tenker du om dette?
