Den demokratiske senatoren Chuck Schumer kjempet med gråten da han protesterte mot det nye innreiseforbudet. Trumps reaksjon var: «Fake tears. I wonder who his acting coach is. He is not a cryer. Fake tears!»

Og jeg roper mot tv-en: Skjær løk og jeg skal gi deg fake tears! Fake news? Fake boobs? Fake vitenskap? Fake it to you make it. Kjempefaik.

Er det derfor vi vil ha reality for alt er blitt fake?

Jeg vet ikke hvorfor akkurat denne av Trumps uttalelser skulle gjøre at det ble umulig å sovne. Det er ellers nok å ta av.

Er det det at løgn er det ikke så farlig med, bare man er autentisk når man lyver? Er det kravet om virkelige tårer, ekthet fra Trump? En realityprogramleder? Du har sparken. Hut og snask.

SLUTT å tenke på det.

LES OGSÅ: Verden etter Donald Trump

Han skal ikke få ta fra meg nattesøvnen.

Får ikke sove. Kommer på «Du må ikke sove». Klarer i hvert fall ikke å sovne.

Jeg og kompisen min står i kassakø.

Han sier: Det heter ikke vi nå lenger. Heretter heter det Æ.

Og så begynner vi å snakke om Trump og tidene igjen. «To me its all very simple», sier han stadig. Jada, skulle ønske det enkleste var det beste.

Jada, demokrati er vanskelig. Og feilbarlig. Det er derfor vi må bytte ut ledere. Vitenskap er nesten umulig å forstå. Og den vet at vi ikke har funnet det beste svaret ennå.

Demokrati og vitenskap er jo lange prosesser. Jada, er så lei av ordet prosess, og må de være så kompliserte? Kunne det ikke i det minste snakkes enklere? Det er så lett at det høres fake ut.

SLUTT! Sier kompisen min. Vi kan ikke snakke om Trump hele tida.

Må ikke se på u-riks. Får ikke sove.

Ser ikke på u-riks. Lager u-riks i hodet selv.

Leser et leserinnlegg i Adressa om hvorfor er folk så sinte? Det er godt spurt.

Jeg er jo tanngnissende forbaska selv. Eller redd?

Nå skal jeg ikke slutte mer. Heller begynne med noe. Ser hele sesongen av «Tid til å leve». ( Ja, de har stjålet Rindals kommuneslagord) Om en familie som reiser til en primitiv, veiløs hytte i Lofoten og bor der et år. Et enklere liv. Ser også hele «Oppfinneren» om en familie som bor på et småbruk og bygger drømmetårn i fellesskap og finner opp teknologi som er til å forstå. Ja, er det det som gjør oss så sinte? At vi bruker redskaper som vi ikke behersker?

Sitter vi i ensomhet og taster på pensjonskalkulatorene våre istedenfor å snakke høyt om det vi kan få til?

Jeg har en daglig kamp menneske mot maskin der jeg alltid taper. Mailkontoen forsvant. Den nye appen er en stortosk, IDIOT.

SLUTT. REIS DEG.

LES OGSÅ: Åtte tips som kan gjøre verden (bittelitt) bedre

Kringsatt av fiender ligger jeg som en degenerert hvalross, en modernitetsfornekter på sofaen og fråtser i småbruk. Great again? Blir helt «Markens grøde» i hodet. Med vennlig hilsen, Din Hamsun.

SLUTT!

Er det det jeg har til felles med Trump-tilhengere? Det at jeg roper SLUTT til samtiden. Hold opp. Sett på pauseknappen. HVORFOR VIRKER IKKE FJERNKONTROLLEN? NÅ ER DET NOK HER. Kan det ikke være enklere?

Leser om at Trump setter i gang Dakota-oljerørledningene igjen. Over Sioux-land.

Er så intenst oppgitt og lei av klimafornektere at jeg roper til padden:

Alle som ikke tror på vitenskapen skal slippe å få bruke det vitenskapen har utviklet - ta fra dem internett, gi dem meisel og steintavler og så kan de sitte der og gnage på en johannesurt!

Hvorfor føles det godt å i rettferdig harme nekte noen andre et gode? En slags dørvaktglede? Nå tar jeg fra deg internett! Du slipper ikke inn. You`re fired. Ut av landet! Alle andre skjerp seg NÅ!

Ned på sofaen igjen for å se «Luksusfellen» der de andre får kjeft. Se der får sløsefingrene et rapp. Se på en «Supernanny» gripe inn, sette grenser. Noen få enkle regler er det vi trenger. Godt at det er de andre som får høre en harmdirrende salve, ikke meg denne gangen. Ja, er jeg ikke selv blitt lurt? Av fake håndverkerne. En fest å se en sinna snekker gaule sin rød-glødende vrede.

Sinne er autentisk, ikke tårer?

Mangler samtida en kollektiv drøm om en bedre framtid?

LES OGSÅ: Trump-inflasjon

Er det pinlig å si høyt at jeg skulle ønske vi kunne bygge et drømmetårn i fellesskap. Med gråten i halsen. Jeg googler Uruguays president, leser om Canada og Costa Rica.

Ser Leo Ajkics program «På flukt».

Noe av det beste jeg har sett. Helt ekte. Og ikke enkelt.