De nye byene i Trøndelag tenker stort. Stjørdal og Brekstad vil bli høye og attraktive. Da er det viktig å huske at det er mer enn utseendet som teller.
Denne sommeren har jeg reist over store deler av Trøndelag med båt. Fra småbåthavnene får man et nært møte med byer og bygdesentre: Hvordan er stemningen og funksjonaliteten? Hvordan er gater, bygninger og møteplasser utformet? Ofte undrer man seg over helheten og planene bak.
Vi bor i en fantastisk del av landet. Natur, historie og folk skaper identitet, miljø, gode jobbmuligheter og fritidsaktiviteter. Likevel, vi har mye å gå på når det gjelder utvikling av bygd og by. Viljen synes stor. Resultatene så som så.
Førsteinntrykket er litt for ofte de samme butikkene, de samme kassebyggene, den samme maten og de samme aktivitetstilbudene. Hvor er særpreg og overraskelse?
Det er sikkert derfor vi oftere og oftere hører ønsket om signalbygg. Bygg som sprenger grenser. Bygg med utsikt eller kanskje heller innsyn. Målet er å bli sett.
Ordfører Ivar Vigdenes i Stjørdal ønsker for eksempel et signalbygg på 15-20 etasjer som er synlig fra E6, E14 og flyplassen. Han har et politisk flertall med seg i ønsket om høyhus ved det nye kulturhuset i byen. Står ikke kulturhuset til utrolig mange hundre millioner på egne ben?
Ørland kommune har invitert landets beste arkitekter til å komme med forslag til videreutvikling av Brekstad sentrum. De støttes opp av forskere og myndigheter.
- Kanskje kan høyhus på tolv etasjer bli fint ved kaia, sier Per-Olav Hagen, en av arkitektene som er engasjert i prosjektet.
Jeg besøker ofte Brekstad og Stjørdal og følger spent med i det som skjer i de to byene. Begge opplever stor befolkningsvekst og skal vokse ytterligere. De har sine røtter som bygdesenter med storbyen som nabo. Nå skal de både tilfredsstille stadig flere menneskers grunnleggende behov, forberede seg på nye storinnrykk og utvikle noe som skaper stolthet, identitet og ny vekst.
Hvordan gjør man det? Jeg synes det er spennende, riktig og nødvendig med dristig og nytenkende byutvikling, ikke minst når man skal omforme fra bygd til by. Både av hensyn til jordvern, miljø og kultur, tror jeg tanken om fortetting i sentrum er hovedregelen. Når det er sagt, begynner utfordringene.
Samfunnsutvikler Heidi Fossland sa det fint i Adresseavisen torsdag: Det trengs mot for ikke å velge det middelmådige.
Da har jeg tre innspill til den videre diskusjon.
For det første tror jeg det er viktig å ta med seg tradisjon og naturgitt særpreg inn i fremtiden. For ofte har vi sett at byer har ødelagt det verdifulle man hadde for å få plass til det nye. Det eksemplet jeg lettest kommer på er fuglefjellet i Ålesund. Det ble sprengt bort for å gi plass til et funkis-rådhus midt i den flotte jugendbyen.
Jeg tenker at både Stjørdal og Brekstad har viktige ting å ta vare på. For meg er for eksempel elva og strandlinjen viktig i Stjørdal.
Brekstad er omgitt av verdifulle våtmarksområder. Havna er det nærmeste du kommer sentrum. Det flate jordbrukslandet, og vinden, kjennetegner ellers omgivelsene.
Begge steder har historiske bygninger både fra vår tidlige historie og fra vår nære fortid. De fleste signalbygg ruver med sin historie, ikke nødvendigvis sin størrelse eller høyde.
Det andre innspillet handler om prosess. Noen grunnleggende krav må på plass: Funksjonelle boliger, skoler og barnehager. Gode kommunikasjoner, forretninger og mulighet for aktivitet innen sport og kultur.
Vil man noe mer, trenger man også en god prosess. Vi kjenner noen mønstre: Politikere som har sittet lenge i sine posisjoner. Sterke utbyggere som ofte får sin vilje. Kompromisser som ingen er helt tilfredse med.
Støy må til, sa en venn av meg en gang. Og kanskje er det slik her. Men ikke bare.
Brekstad og Stjørdal vil få flere hundre nye familier i årene fremover. De kommer ganske sikkert fra mange deler av regionen og landet. De fleste med god utdannelse og annerledes kunnskap.
Disse nye familiene må få tilhørighet til sitt nye hjemsted. Kan man kjenne det uten å inviteres med?
Det tredje innspillet handler om å skape nye aktiviteter, jobber og tilbud.
Både Stjørdal og Brekstad opplever en helt spesiell innflytting. Mange av de som velger disse nybyene som bosted, søker hit fordi de ser mulighetene i nye og fremtidsrettede arbeidsplasser. Statoils anlegg på Stjørdal er en slik magnet. Den storstilte oppbyggingen av flybasen på Ørlandet er Brekstads store mulighet.
Menneskene som flytter hit, har ikke bare behov, de har også kompetanse og ressurser som kan bli viktig.
Fra andre byer har vi sett at nyskaping skjer best der mennesker har mange møtearenaer. Det er lagt til rette for nyetableringer. Store og små virksomheter spiller sammen og utnytter hverandre.
I diskusjonen jeg har fulgt, har ikke dette vært hovedtemaet. Mange synes mest opptatt av boliger, kjøpesentre, parkeringsplasser, veier og bygg. Viktig og nødvendig.
Så legger man altså til: signalbygg som blir lagt merke til. Kanskje kunne man nå høyere og komme lengre om diskusjonen startet et annet sted: Hvilke aktiviteter vil vi skape og hva trengs for å realisere dem? Så kan bygg støtte opp om målene man vil nå.
Jeg er for signalbygg. Dersom signalet er at dette er mer enn et bygg!