Adresseavisen Lederartikkel

Nærmere 100 millioner laks og ørret døde i norsk oppdrettsnæring i fjor. Dødeligheten i havbruksnæringen øker år for år. Det kan ikke fortsette.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2022 er nedslående lesning. Nesten hver fjerde oppdrettslaks dør av sykdom. Ifølge avdelingsdirektør Edgar Brun skyldes den økte dødeligheten intensiv drift og hardhendt lusebehandling. I avlusningen brukes det varmt vann og børste. Fisken blir stresset, immunforsvaret svekkes og fisken påføres sår og rifter.

Dårlig fiskehelse i norske oppdrettsmerder har vært godt kjent i flere år. I 2017 ble det innført et såkalt trafikklyssystem for bærekraftig vekst for norsk oppdrettsnæring. Til tross for dette har helsesituasjonen blitt forverret.

I dag er det kun lusetallet som legges til grunn, og som avgjør om de enkelte oppdrettsanleggene kan øke produksjonen eller ikke. Når vi vet at den tøffe avlusningsprosessen er en av de viktigste årsakene til dårlig fiskehelse, kan systemet paradoksalt nok bidra til redusert velferd i oppdrettsmerdene.

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at trafikksystemet skal videreutvikles med flere såkalte miljøindikatorer. Det er ingen grunn til å vente. Ingen ville ha akseptert en dødelighet på husdyr på over 16 prosent. Dødeligheten i fjærfeproduksjonen, som lenge har vært i et kritisk søkelys, var til sammenligning 2,64 prosent i 2021.

Da Brun presenterte funnene i fiskehelserapporten i NRKs Politisk kvarter fredag, oppfordret han til å gi fisk samme egenverdi som andre produksjonsdyr. Vi må rett og slett slutte å tenke på fisk i havbruksnæringen som kilo eller biomasse.

Lars Galtung, direktør for kommunikasjon og bærekraft i oppdrettsgiganten Cermaq, mente på sin side at dødelighet ikke er noen god indikator for fiskevelferd. En algeoppblomstring kan føre til massedød av fisk, uten at det kan lastes oppdretteren.

Dødelighet sier selvsagt mye om velferden for oppdrettsfisken, og bør opplagt være en av indikatorene i et nytt trafikklyssystem. Det må finnes måter å ta hensyn til forhold som er utenfor oppdretternes kontroll, som for eksempel algeoppblomstring.